Porten til Midtøsten har tidligere anmeldt boken «Sønn av Hamas», hvor Mosab forteller om sitt liv på innsiden av makteliten i den palestinske terrorgruppen.
Nå blir historien langt på vei bekreftet av mannen som rekrutterte Mosab til tjeneste for Israel og Shin Bet. Ha’aretz identifiserer «kaptein Loai» med G.
Sterkt vennskap
Mosab og G. er fortsatt venner. Det var G. som ordnet oppholdstillatelse for Mosab i USA.
– Jeg føler meg forpliktet til å hjelpe en venn. I dag er Mosab verken en agent eller en kilde, men en venn. Om han hadde kunnet komme til Israel – noe jeg vet han ikke kan – så ville han vært som et familiemedlem, forklarer G.
– Møtes på halvveien
Begge lærte av hverandre i løpet av den tiden de samarbeidet. Mosab ble aldri noen «Israel-venn» og heller ingen klassisk «Palestina-venn». Han trodde på de humanistiske verdiene og på menneskeverdet. Han var villig til å dø for sine prinsipper. G. forteller at «Den grønne prinsen», som var Mosabs kallenavn i Shin Bet, lærte ham at begge parter må møtes på halvveien. De må lære å tilgi hverandre.
– På en enkel humanistisk måte tror jeg dette er Mosabs budskap: At vi kan og må møtes på halvveien […] Vi kan og må se på den andre siden med medfølelse, sier G.
Ingen sviker
Videre poengterer han at de fleste palestinerne nok i dag ser på Mosab som en kollaboratør og en sviker. Selv mener han dette er helt feil.
– De vet ikke hvor mange palestinere han faktisk reddet fra sin død. Han forhindret blodbad.
G. forteller at Mosab gav uvurderlig støtte til Shin Bet.
– Mosab forsøkte aldri å utnytte sin stilling til å ta [personlige] oppgjør. For eksempel hadde han en onkel som han ikke kunne fordra, men som han ikke gjorde noe for å skade. Vi kan lære mye av denne vennlige selvbeherskelsen, sier G.
Endret Shin Bet
Mye av den kunnskapen Mosab etter hvert delte med Shin Bet, fikk dem til å stille spørsmålstegn ved egne metoder.
– Informasjonen han gav oss fikk oss til å stille spørsmål med effektiviteten til de målrettede drapene vi hadde utført. Det er feil å tro at alle som truer oss må bli utslettet. Jeg har lært kraften ved å ikke likvidere – og den har jeg lært fra Mosab. Fra krangler med ham, fra lange samtaler til sent på natt. Jeg kommer fra sentrum i israelsk politikk og ser på meg selv som en moralsk person. Men han, av alle folk, en «representant» for selvmordsbomberne, viste oss alltid den humane måten å gjøre ting på, sier G.
– Ikke misforstå meg: Det finnes tilfeller hvor det er legitimt å drepe en terrorist, om han utgjør en fare, men vi bør ikke la likvideringer bli en «avhengighet», legger han til.
Forhindret likvidering
Men er det sant hva Mosab skriver, at fem personer som planla et selvmordsangrep, ble spart fra å bli drept av Shin Bet etter at han selv protesterte? undrer journalisten.
– Det er sant. Han fikk overbevist oss om ikke å henrette dem […] Dette var i en av de mest turbulente periodene, da blodet rant fritt […] Og Mosab var, av alle sammen, den forstandige stemmen. Du blir kanskje overrasket over å høre dette, men vi hadde palestinske kilder som gikk langt til høyre [i israelsk målestokk]. Men ikke ham. Han gikk ikke til ekstreme ytterpunkter. Han er gal, men på en god måte, sier G.
Skuffet over Israel
G. blir spurt om staten Israel skylder Mosab noe, for alt han har gjort for landet.
– Jeg føler litt skyldfølelse og skuffelse overfor staten Israel, som ikke gjør noe for ham. Etter at artiklene ble publisert, har ikke én eneste politiker spurt oss om hva vi har gjort for ham […] Tidligere nestsjef i Shin Bet og nåværende Knesset-representant for Kadima, Gideon Ezra, sa på Hæren Radio at hans historie slik den ble publisert virker overdrevet. Og han arbeidet ikke engang i Shin Bet da Mosab var der. Hvordan vet han noe om det? spør G. ironisk.
– Vi må stå sammen med ham
– Jeg leste Mosabs bok og også artikkelen i Ha’aretz, og jeg skal si deg: Han overdrev. Han overdrev med å være sparsom i beskrivelsene av hvor mange ting han forhindret og hvor mange mennesker han reddet. […] Unge israelere tjenestegjør i tre år og reiser deretter på ferie til utlandet. Men han fortsatte med å arbeide med de skjebnefulle sakene for Israel, sier G.
– Mosab betalte, og betaler fortsatt, en høy pris. Og jeg forventer at israelere og palestinere lytter til ham. Han stod sammen med oss i mange år. Det minste vi kan gjøre i dag er å stå sammen med ham, avslutter G.
