Europeiske og norske hovedstrøms-medier strever fælt med å forstå bakgrunnen for president Trumps uventede militæroperasjon i Venesuela og pågripelsen av president Maduro. Men de fikk et hint allerede samme dag som operasjonen fant sted. Hintet fikk de fra Venesuelas visepresident, Delcy Rodriguez. Hun sa at Trumps aksjon hadde «sionistiske undertoner». Det hintet har kommentar-skribenter flest ignorert. Men de sionistiske undertonene var sannsynligvis selve den taktfaste bass-stemmen i Trumps militære brass-marsj.
Visepresidentens bruk av musikk-språk svarer til noen temmelig håndfaste sjia-jihadistiske fakta-opplysninger, og de handler om Venesuelas sterke allianse med Hisbollah og Iran. Allerede i 2001 avla Maduros forgjenger, Hugo Chavez, et symbol-tungt statsbesøk hos ayatolla-regimet i Iran. Fire år senere kom Irans beryktede president Ahmadinejad på retur-besøk i Caracas. Og så sent som i 2022 var det president Maduros tur til på marsjere taktfast på ayatolla-enes røde løpere.
Disse besøk-symbolene foregikk parallelt med fremveksten av en stadig tettere allianse. Venesuela ble som en hjelpsom terror-base for Irans stedfortreder-militser, først og fremst for Hisbollah, men i noen grad også for Hamas, houtiene og de andre.
Konkret var det ikke minst terror-øya Margarita på Venesuelas nordvest-kyst som ble Hisbollah spesielle festning. På Margarita var alle fritatt for skatt. Derfor etablerte Hisbollah og Iran en skare med finans-foretak for terror-finansiering der. Dessuten etablerte Hisbollah og Maduro pass-kontorer der slik at terrorister på flukt kunne få nye venesulanske pass og dermed reise fritt. Og ikke sjelden arrangerte Hisbollah treningsleir for terrorister på terror-øya.
Margarita lå så nær grensen mot Colombia at terrorister raskt kunne rømme dit om de skulle trenge det (dvs på omtrent samme måten som ved Hisbolla-forlegningene på tre-grense-punktet ved Iguassu-fossene; der kan terroristene sjonglere mellom Brasil, Argentina og Uruguay etter behov). Etter over 20 år var Hisbollas fotfeste i Venesuela blitt sjia-Irans viktigste base på den vestlige halvkulen.
I Venesuela drev Hisbolla sine egne karteller for narkotikasmugling til USA. Og siden president Maduro selv var sjef for et stort smugler-kartell, fikk Hisbollas kartell hele tiden solidarisk hjelp og beskyttelse fra presidenten og statsapparatet. Dessuten fikk Hisbolla prosent-avgifter fra de andre kartellene. Slik ble enorme summer hvitvasket i Venesuela og sendt av gårde til Libanon for å betale terrorist-lønn til Hisbollas folk. Også terror-trusellen mot USA ble slik sterkt voksende.
I israelsk presse er det bred enighet om at ingen er så rystende sjokkert over Trumps Maduro-operasjon i Venesuela som ayatolla-regimet i Iran. De led store tap i 12-dagers-krigen mot Israel (og Trump) i juni. I september 2024 slo Israel ut Hisbolla-offiserene med en del tusen person-søkere som eksploderte. Kort etter mistet Iran Syria. Denne høsten mistet Iran Hamas i Gasa. Og mens houtiene i Jemen slikket sårene etter israelske motangrep, anerkjente Israel like før nyttår Somaliland og inntok en stor marinebase der. På toppen av alt dette demonstrerer det iranske folkedypet nå i gatene igjen, etter både en vannforsynings-krise og en valuta-krise. Derfor er det ingen tvil om at tapet av Venesuela som vestlig hjelpe-base – på toppen av alt det andre – må ha sjokkert ayatolla Khamenei voldsomt.
Både regjering og opposisjon i Israel tenker i samme retning. Opposisjonsleder Jair Lapid skrev på X at Iran burde lære av det som skjedde i Venesuela. Blå-hvit opposisjonsleder Benny Gantz minnet om at han som forsvarsminister for tre år siden sto bak en rapport fra sikkerhetstjenestene om den sterkt økende Hisbolla-trusellen i Venesuela. Og både Netanjahu og flere av statsrådene hans har sagt lignende ting: At Israel støtter Trumps aksjon mot president Maduro hundre prosent.
Det var den 3. januar 2020 president Trump henrettet den iranske revolusjonsgarde-generalen, Qassam Suleimani. Det skjedde i en natt-operasjon i Bagdad. Pågripelsen av president Maduro i Caracas skjedde på samme dato, 3. januar 2026. Det er en «sionistisk undertone» som endog er blitt påpekt av Trump selv.
Dessuten var statsminister Netanjahu bare tre dager i forveien gjest ved president Trumps nyttårs-selskap i Florida, samtidig som Trump på X uttrykkelig truet Irans ayatolla-er i full offentlighet. Alt tyder nå på at det i praksis var Maduro-operasjonen Trump da truet Iran med – og at Trump forhåndsinformerte Netanjahu.
Espen Ottosen har skrevet i Dagen at Trump med Maduro-operasjonen ikke var ute etter fred, men etter olje og makt. Denne artikkelen er skrevet som et delvis korrektiv: Olje- og makt-motivet er en god del mindre viktig enn operasjonens Iran-relaterte antiterror- og antidrug-motiv.
