I 2018 kom Yossi Klein Halevi med boken «Letters
to My Palestinian Neighbor». I boken forklarer han jødedommens og
zionismens historie, hvorfor jøder har flyttet til Israel fra hele verden og
hva «den vanlige israeler» tenker om det som skjedde i landet i 1948
(uavhengigheten), 1967 (Seksdagerskrigen) og 2000 (den andre intifadaen). Boken
er også oversatt til arabisk og skal være tilgjengelig for fri nedlasting på
den arabisk-språklige siden til Times of Israel. Målet til Halevi er at boken
skal være et utgangspunkt for dialog med Israels palestinske naboer.
Halevi har de siste årene undervist om jødedom og jødisk
identitet til muslimske ledere fra USA.
– Dette har lært meg at den muslimske verden generelt ikke
forstår forholdet i jødedom mellom religion, folk, land og nasjonal
suverenitet. De elementer som vi tar for gitt i vår identitet er nesten helt
misforstått i den muslimske verden, hvor jøder blir sett på som en religiøs
minoritet, i stedet for et folk med en religiøs identitet, slik jødene
tradisjonelt har sett på seg selv, sier forfatteren i et intervju med Times
of Israel.
– Forståelsen av at jødedom er mer enn en religion er en åpenbaring for muslimer. At en jøde kan være ateist virker å være uforståelig for muslimer. Dersom du er en muslim, eller for den del en kristen, kan du ikke være en ateist. Så jødedommen virker annerledes enn de andre monoteistiske religionene, på grunn av den grunnleggende identiteten som et folk, legger han til.
Zionismen reddet jødene i den arabiske verden
Halevi mener Israel har gjort en feil når historien til
zionismen blir fortalt utelukkende med et europeisk perspektiv. Allerede på
1950-tallet var flertallet av jødene i Israel fra muslimske land.
– Dersom vi fortsetter å bruke Holocaust til å
rettferdiggjøre Israels eksistens, åpner vi oss selv for anklager om at
palestinerne og den arabiske verden betalte prisen for hva europeerne gjorde
mot jødene. (…) Politisk zionisme vokste fram i Øst-Europa i et forsøk på å
hindre katastrofen som vi nå kaller Holocaust. Zionismen mislykkes i hovedsak med
å redde jødene i Europa, men den lykkes med å redde jødene i Midtøsten, sier
Halevi.
Hva ville skjedd med jødene om de hadde fortsatt å bo i Irak
frem til vårt århundre? Hva ville skjedd hvis de ble de første og mest utsatte
ofrene i den syriske borgerkrigen?
– Det er bare de siste årene vi har kunnet fullt ut forstå hvordan
zionismen ble en redningsoperasjon for jødene i den arabiske verden, påpeker
Halevi.
Han er skeptisk til jødenes framtid i Europa.
– Jeg tviler på om jødisk liv i Europa er bærekraftig. Vi blir angrepet fra så mange kanter der – islamistene, ytre venstre, ytre høyre – at det kan være vi ser den siste generasjon av europeiske jøder. Forsøket på å gjenreise jødisk liv i Europa etter Holocaust var et modig forsøk, en handling i tillit til det nye Europa. Jeg er redd forsøket har vært mislykket, sier Halevi.
Ikke tro på fred på kort sikt
Og han er kritisk til ledere både på palestinsk og israelsk
side.
– Det er ikke noen nasjonal bevegelse noe sted, som jeg
kjenner til, som har avvist flere tilbud om etablering av stat enn det
palestinske lederskapet, sier Halevi.
– Jeg kritiserer israelsk lederskap for ikke å fortsette
linjen fra tidligere regjeringer, som sier uten omsvøp til palestinerne: ‘Vi er
seriøst interessert i en avtale, dersom dere er det. En palestinsk stat er et
stående, gyldig tilbud, og vi kommer ikke til å undergrave det med å utvide
bosetninger inn i områder som vi sier, i prinsippet, vil bli del av den staten,
når betingelsene gjør det mulig’, sier Halevi.
Forfatteren tror ikke en palestinsk stat kan etableres på
kort sikt. Resultatet ville sannsynligvis blitt at Hamas tok makten på
Vestbredden.
– Hva er det vi endelig ønsker å oppnå? Det er mitt spørsmål
både til israelere og palestinere. Vi har begge maksimalistiske krav til hele
landet. Men dersom det maksimalistiske kravet er et startsted og ikke et
endemål, da kan vi snakke sammen, sier Halevi.
– Deling har vært på bordet helt siden begynnelsen av konflikten. Det er ikke en god løsning. Å skape to stater i dette lille landet, er et mareritt for begge folk. Men alternativet – en énstatsløsning hvor israelere og palestinere fortærer hverandre – ser ut for meg til å være verre, sier Halevi.
– Det er ikke noen palestinsk leder jeg kan se som vil gi
oss det minimum vi trenger for en avtale. Det er ingen som godtar å begrense
palestinsk «rett til å vende tilbake» til en palestinsk stat. Når det ikke
finnes kompromissvilje, kan det ikke bli noen avtale. Så jeg skriver for lang
sikt, sier Halevi.
