Da de fem første frimerkene kom 15.8.1994, var flagget et naturlig valg, som Israel ikke hadde noen grunn til å motsette seg. Det som Israel ville kunne protestere på, var hvis Palestinian Authority (PA) ville utgi merker med anti-israelske motiver, så merker à la kamp-merkene til PLO og PFLP var utelukket. Slike merker ville jo heller ikke kunne forsvares fra PLO, som hadde anerkjent Israel.
1.9.1994 kom åtte merker med tre motiver knyttet til konkrete symboler i landet. Det første merket i serien går tilbake til begynnelsen på muslimsk Palestina og viser en ruin av kalif Hishams palass (ca 740) ved Jeriko.
De siste to motivene er fra Jerusalem, som er ønsket som fremtidig hovedstad i Palestina. Gravkirken viser verden at PA respekterer sine kristne innbyggere og kristne helligdommer.
På høyeste verdi, 1000m, er selvsagt Klippedomen, det vanligste frimerkemotivet fra Jerusalem på arabiske merker.
En virkelig stat har også sitt pengevesen, men det har ikke PA. Hvilken myntenhet skulle da stå angitt på merkene? Å bruke israelsk myntenhet ville være ydmykende. PA valgte da å gå tilbake til mandattiden, da det var en stat som het Palestina, der myntenheten var mil = 1/1000 pund. Det ble ikke godkjent av Israel, og merkene ble ikke brukt internasjonalt.
I 1995 ble så merkene godkjent, men da overtrykt med en reell myntenhet, fil, som brukes i Jordan, og som følgelig var myntenheten på Vestbredden før Israel erobret området i 1967.