Daniel Nisman er medarbeider ved Max Security Solutions, et selskap som spesialiserer seg på utenrikspolitisk risikoanalyse. I en artikkel i Times of Israel presenterer han en forklaring på hvorfor statsminister Benjamin Netanyahu ikke har klart å få et flertall i befolkningen til å støtte et preventivt forhåndsangrep mot Irans atominstallasjoner.
Netanyahus kampanje har fokusert for mye på trusselen om utryddelse i et atom-Holocaust, men ikke fått fram tydelig nok at ayatollahene ikke trenger å bruke en atombombe for å ødelegge staten Israel. De trenger bare å ha en atombombe, argumenterer Nisman.
Atomtrusselens tyngsel
Et iransk atombombe vil sende sjokksignaler inn i det israelske samfunnet. Israels økonomi, som er så avhengig av turisme, handel og utenlandske investeringer, vil bli rammet hardt.
Ifølge et eiendomsselskap har utenlandske investeringer i eiendom falt med 50 prosent i første halvdel av 2012 i forhold til 2011. Denne nedgangen forklares først og fremst i frykten for et israelsk forhåndsangrep mot Iran. Men det er grunn til å tro at en ukentlig «Cuba-krise» [etter at Iran har utviklet sin atombombe], vil ha enda større negativ effekt enn spekulasjoner omkring et preventivt angrep, skriver Nisman.
Dersom Iran får en atombombe, vil ayatollahenes allierte i Libanon og på Gaza-stripen sannsynligvis trappe opp sine provokative angrep. Det vil føre til en betydelig økning i forsvarsbudsjettet, som vil gå på bekostning av å dekke sosiale behov til befolkningen.
Jøder kommer i mindretall
Konsekvensene en iransk atombombe vil ha for økonomi og sikkerhet vil virke avskremmende på jøder i diasporaen som vurderer å flytte til Israel. Ressurssterke jøder i Israel, som har mulighet til å bosette seg i andre land, vil begynne å pakke.
– Det vil forårsake en demografisk endring til fordel for den muslimske befolkningen, og bane vei for at Israels rolle som den eneste jødiske staten vil bli endret med en avstemning i Knesset, skriver Nisman.
Da vil det ha gått som Irans president Mahmoud Ahmadinejad har sagt: «Israel vil ikke bli ødelagt ved sverdet, men ved avstemning.»
– Netanyahu må demonstrere til sitt folk at disse langtidsstrategiske følger av en iransk atombombe utgjør den sanne trussel mot Israels eksistens, konkluderer Nisman.
Flere andre land har fått sin demografiske sammensetning radikalt endret over tid. Sett fra Israel er det mest nærliggende eksempelet Libanon, hvor de kristne i løpet av de siste tiårene har mistet sitt flertall.
Regjeringen er delt
Statsminister Netanyahu har også en jobb å gjøre for å overbevise medlemmer i sin egen regjering, skal vi tro israelske medier. 24. august listet journalist Yossi Verter i Ha’aretz opp hvilke medlemmer av regjeringens sikkerhetsutvalg som er for og imot et forhåndsangrep.
– Seks er for, seks er imot. Synet til de to siste er ukjent. Dersom statsministeren ønsker det, kan han sikre seg et flertall, konkluderte Verter.
Foruten Netanyahu er forsvarsminister Ehud Barak den som klarest støtter et israelsk forhåndsangrep. Utenriksminister Avigdor Lieberman og finansminister Yuval Steinitz blir også regnet som støttespillere, mens det er antatt at Eli Yishai, Dan Meridor, Benny Begin og Moshe Ya’alon er imot. Dermed er det fire mot fire i den indre kjernen av regjeringen, Netanyahus åttemannsgruppe.
For å kunne gi grønt lys til en militær operasjon, må hele regjeringens sikkerhetsutvalg, eller sikkerhetskabinettet, delta i voteringen. Det bringer seks nye stemmer inn i bildet, til sammen 14 menn.
Uzi Landau vil helt sikkert støtte et angrep, skriver Verter. Det er forventet at Yaakov Neeman også kommer til å støtte Netanyahu, slik han alltid gjør.
Silvan Shalom har uttalt seg offentlig mot et forhåndsangrep uten medhjelp fra USA. Som en av Netanyahus fremste politiske rivaler internt i Likud, er det lite trolig at han skal gå bort i fra dette. I tillegg støtter Ariel Attias fra Shas sin partileder i å motsette seg angrep.
Derfor er stillingen seks mot seks.
De to siste stemmene har Gideon Sa’ar fra Likud og Yitzhak Aharonovitch fra Israel Beiteinu. «Deres syn er ikke kjent,» skriver Verter.
– Så det ser ut til å være veldig jevnt, men dersom Netanyahu ønsker det, vil han sannsynligvis finne et flertall. Det kan være det er et flertall allerede. Spørsmålet er hvor stort flertall som er nødvendig for en slik dramatisk avgjørelse? 9-5? 10-4?
Feilslått angrep kan føre Olmert tilbake
En informert kilde som Verter bygger på, sier Netanyahu og hans medarbeidere tenker på alle sidene ved et eventuelt angrep, også konsekvensene av et feilslått angrep. Dersom Irans atomprosjekt bare blir forsinket med 12 til 18 måneder vil angrepet være å regne som feilslått, ifølge kilden.
USA vil fordømme på det sterkeste. Oljeprisen vil stige til himmels. Tusener av raketter vil regne over israelske byer. Økonomien vil stupe. Flere hundre vil bli drept, tusenvis skadet. Det vil bli en masseflukt av israelere til utlandet, og teltbyer i Israel.
– Dersom dette utarter seg, vil Netanyahu garantert tape det neste valget. Selv ikke ihuga Likud-medlemmer vil stemme Likud, skriver Verter.
Hvem vil da kunne bli leder? undrer journalisten. «Shelly Yacimovich? Hun er ikke klar ennå. Shaul Mofaz? Han er ferdig. ‘Ehud Olmert,’ sier kilden. ‘De vil hente ham tilbake,’ sier han.»
