- Artikkelen er skrevet av Clifford D. May, leder for The Foundation for Defense of Democracies, og skriver for The Washington Times. Artikkelen er oversatt av Bertil Knutsen.
«Hey, hey, ho, ho, Western Civ[ilization] has got to go.» Dette slagordet ble stadig hørt på amerikanske universiteter i 1980-årene. Det var en protest mot Hellas, Roma, renessansen og opplysningstiden – spirene til det amerikanske eksperimentet.
Studentene krevde et pensum basert på «multikulturalisme», påstanden om at alle sivilisasjoner er like – og der én er mindre lik enn andre.
Dét var selvsagt sivilisasjonen som ga verden revolusjonære ideer som menneskerettigheter, individuell frihet, representativt demokrati og nasjonenes rett til selvbestemmelse.
Dette er også den sivilisasjonen som først betraktet slaveri og rasisme som ondskap, og som gjorde tiltak for å bekjempe dem. Uvitende som de var om dette – eller kanskje de bare ignorerte det – erklærte forkjemperne for «sosial rettferdighet» («social justice») snart at den vestlige sivilisasjon selv var så ondskapsfull at også den «må forsvinne». Og det er i korte trekk hvordan den illiberale venstresiden som nå dominerer på amerikanske høyere utdannelsesinstitusjoner ble alliert med anti-vestlige tyranner i utlandet. En av dem er Ali Khamenei, øverste leder i Den islamske republikken Iran, som ønsker å etablere et islamsk rike på høyde med fortidens store kalifater, og å nedkjempe vestlig sivilisasjon.
En sentral læresetning i hans teologi er at Amerika, Vestens leder, er «den Store Satan», og Israel, den eneste utposten for vestlige verdier i Midtøsten, er «den Lille Satan». «Når du roper ‘Død over Amerika!’», er det ikke bare et slagord,» sa herr Khamene i en tale forrige uke. «Det er politikk.»
Den 7. oktober demonstrerte Hamas, en av pitbullene til Teheran, hvordan en slik politikk ser ut i praksis: massedrap, voldtekt, halshugging av barn. Terroristene i Hamas dokumenterte stolt sitt barbari med GoPro-kameraer (en vestlig oppfinnelse) og postet bildene på internett (en vestlig oppfinnelse).
Noen dager senere sa Ghazi Hamad, et ledende medlem av Hamas’ politbyrå, til en libanesisk TV-intervjuer: «Vi skal gjenta angrepet 7. oktober om og om igjen, til Israel er tilintetgjort.» Denne trusselen om folkemord (et ord skapt i Vesten) blir gjentatt av etterplaprerne til Hamas, hvorav noen synger «Gass jødene!» (Australia), «2, 4, 6, 8, smash the Zionist settler state» (Stanford University) og «From the river to the sea, Palestine shall be free!» (mange steder).
Dette siste slagordet dreier seg om Jordan-elven og Middelhavet. Mellom disse ligger Gaza – ufritt under Hamas’ styre – og Vestbredden – ufritt under Den palestinske selvstyremyndigheten. Dessuten er det Israel, et fritt land og et mangelfullt demokrati (og hvilket demokrati er ikke det?).
Hva mener så Israels fiender med «free»? De mener fritt for jøder. Juden-frei er ordet nazistene brukte.
«Fra elven til havet» er forresten en fri oversettelse av en arabisk sang: «Fra vannet til vannet vil Palestina forbli arabisk.» Med andre ord en oppfordring til etnisk rensing. Til opplysning: 25 prosent av israelske innbyggere er arabere, muslimer, drusere, beduiner og andre minoriteter. Idet de henter en side fra en sovjetisk propagandahåndbok, beskylder Hamas-supporterne israelerne for etnisk rensing og folkemord. Sannheten er selvsagt at befolkningene i både Gaza og på Vestbredden har vokst enormt de siste tiårene.
Krigen som Hamas satte i gang, har satt livet til folk i Gaza i fare. Israelere har sluppet ut mer enn en million pamfletter og tatt mer enn seks millioner telefonsamtaler for å oppfordre folk i Gaza som ikke er interessert i å drepe eller bli drept til å sette kursen sørover, bort fra Hamas’ «tyngdepunkt» i den nordlige delen av kystenklaven.
Hamas vil helst at de skal bli hvor de er og dø. Vi er «stolte over å ofre martyrer», sa herr Hamad til intervjueren fra libanesisk TV. Bruken av menneskelige skjold er en alvorlig forbrytelse etter folkeretten (et vestlig begrep). Biden-administrasjonen, som konsekvent har støttet Israels rett til selvforsvar, har begynt å presse den israelske statsminister Benjamin Netanyahu til å erklære midlertidige våpenhviler. Netanyahu har sagt at det blir ingen stans i militære operasjoner «som ikke omfatter løslatelse av våre gisler».
Blant gislene som overlever (håper vi) i Hamas’ tunneler er store og små barn. Og akkurat hvordan ville en «humanitær pause» fungere? Ville israelske soldater i Gaza sitte og løse kryssord mens de holdt et øye med terrorister som dukker opp av hull for å skyte dem?
For ytterligere å bistå ikke-stridende fra Gaza i å rømme fra nord åpnet israelske styrker sist lørdag en humanitær korridor. Hamas angrep israelerne med granater og panserbrytende våpen og skjøt folk fra Gaza som forsøkte å bruke korridoren. Så la de selvsagt skylden for myrderiene på Israel.
Jo mer av Gaza israelerne klarer å rydde, jo flere steder blir det trygt for ikke-stridende, og jo mer hjelp kan sendes inn. Allerede nå kommer det rundt 100 lastebiler daglig. Samtidig har mer enn 200.000 israelere blitt flyttet fra lokalsamfunn ved grensene til Gaza og Libanon – den største interne forflytningen i Israels historie.
Nord-Israel har vært sporadisk angrepet av det libanesiske Hezbollah, Teherans fremmedlegion. Hezbollah virker i hvert fall foreløpig lite villige til å åpne en ny, fullt utviklet front. Jeg har et beskjedent forslag. Lederen for Hamas, Ismail Haniyeh, har en komfortabel tilværelse i Qatar. Amerikanske ledere burde be Qatars myndigheter om å velge: Er dere med oss eller mot oss?
Hvis de er med oss, må de gi Haniyeh et ultimatum: Du har en uke på deg til å få gislene tilbake fra vennene dine i Hamas.
Om så ikke skulle skje, vil USA trekke tilbake Qatars status som et«viktig alliert ikke-NATO-medlem» og betegne Qatar som en statlig sponsor av terrorisme. Også for Haniyeh må ting ha konsekvenser. Det ville selvsagt redde flere liv raskere om Hamas overga seg. Men jeg må tenke på en gammel aforisme: «Hvis du lærer en kannibal å spise med kniv og gaffel, er det et fremskritt.»
Og den vestelige sivilisasjon kunne trenge litt fremskritt akkurat nå.
