Tale av styreleder Lars Johan Nordgård
Kjære venner av Israel og alle landets innbyggere! Dets jøder, muslimer og kristne, dets kvinner og menn, dets unge og gamle, dets barn. Kjære venner av befolkningen i Gaza!
La oss starte med det grunnleggende:
Det er ikke noe «men»
Det er ikke noe «men» når ungdom på musikkfestival blir massakrert. Det er ingen gråsoner når man finner babyer halshugget ved siden av mødrene sine. Eller ved voldtekt og tortur av kvinner, kidnapping av spedbarn og familier brent i hjel i sine hjem.
Nazistene prøvde å skjule forbrytelsene sine – Hamas viser dem stolt fram for omverdenen. Hamas må ødelegges.
Når det Israelske forsvaret går inn i Gaza for å ta terroristene vil Hamas gjemme seg bak Israelske spedbarn tatt fra deres mødre. Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive hva vi har vært vitner til. Det er ondskap.
Massakre kan ikke unnskyldes
Det er i beste fall moralsk feighet hvis man ikke kan ta et uforbeholdent standpunkt til dette. Det vi har sett bilder av var ingen slagmark fra krig, men en massakre. Et samfunn som sier at det er nyanser og kompleksitet i halshogging av babyer i deres senger har mistet sitt moralske kompass. Hva galt hadde disse babyene gjort annet enn å bli født av en jødisk mor? Jødene er kanarifuglene i samfunnene våre. Det som skjer i Israel i dag vil også skje utenfor Israel om terroristene får vinne.
Israel har rett til selvforsvar
Hamas og palestina-araberne i Gaza har hatt selvråderett i 18 år og med over 400 lastebillass med varer om dagen så kan man ikke med sannhet snakke om en blokkade av det nødvendige. Jødene som ble myrdet i kaldt blod bodde ikke på noen omdiskuterte områder. La de ikke være noen tvil om at våpenblokaden har vært nødvendig, om ikke utilstrekkelig.
For Israel er dette en eksistensiell krig hvor Hamas har tatt 150 gisler i en massiv krigsforbrytelse. Hamas ber innbyggerne bli værende der Israel skal bombe og de plasserer sine våpenlagre i sivile bygninger som skoler og moskeer. De forstår hvordan vestlige medier fungerer og hvilke reaksjoner som kommer, selv om Israel bomber målrettet for å ta ut Hamas.
Blodet som nå blir spilt i Gaza er Hamas sitt ansvar. Hamas gjemmer seg bak israelske gisler og sin egen befolkning. Hvis det er en okkupasjon som må ta slutt, så er det dødskulten Hamas sin okkupasjon av Gaza!
Det er ikke forskjell på anti-sionisme og antisemittisme. Forrige helg så vi anti-sionismens sanne ansikt: Drap på flest mulig jøder og et mål om å ødelegge staten Israel. Vi kan ikke la det skje.
Israel er garantien for at jødene aldri skal være forsvarsløse igjen, enten det er i Europa eller arabiske land. Antisemittismen startet ikke med Hitler og den ender ikke med Hamas. Men den tiden er forbi da jødene står forsvarsløse.
Trusselen fra Hamas må fjernes
Hvis Hamas kan erklære en form for seier, er det bare et tidsspørsmål før vi ser nye skjendige blodsutgytelser og fra mange andre.
Et proporsjonalt svar betyr ikke å påføre folkningen i Gaza det samme som ble påført Israel og dets innbyggere. Det betyr å skåne de sivile så godt som mulig, men samtidig å ramme Hamas som rir befolkningen på begge sider av grensen som en mare. Israel har rett til å gjøre det som er nødvendig for at landet ikke igjen blir et offer for terror.
Israel må gjenopprette avskrekking
I Midt-Østen er det dessverre slik at tegn på svakhet er en invitasjon til mer vold. Israel må derfor gjenopprette sin styrke for å avskrekke andre fra å angripe Israel i fremtiden.
Ondskapen sover aldri
I Sidney, Australia ble det utenfor operahuset ropt «gass jødene». I London ble det ropt «voldta døtrene deres for Palestina» og jødiske butikker ble ødelagt – et syn vi har husker så altfor godt. I New York ble Nazisymboler vist. Årsaken er enkel: Anti-sionisme er dårlig skjult antisemittisme.
Viktor Frankl, en jødisk psykiater, overlevde konsentrasjonsleirene. Han ble spurt om han hatet den tyske rase. Det gjorde han ikke, for ifølge ham finnes det bare to menneskeraser: «de anstendige» og «de uanstendige» – de som står opp mot i møte med ondskap og de som støtter eller er stilletiende om det.
I Israel samles nå jøder, arabere, beduiner og druzere seg om staten på tvers av religion, etnisitet og partigrenser for å slå tilbake mot terrorismen. La oss derfor også stå urokkelig sammen som anstendige mennesker i solidaritet med hele Israels befolkning i kampen mot terror og om kravet om at Hamas må frigi gislene!
Tale av daglig leder Conrad Myrland
Shalom! Takk igjen for at dere kom!
Hva skal vi gjøre nå?
For det første skal vi forlate Eidsvolls plass i fred. Slå sammen flaggene når dere forlater området og unngå provokasjoner med meningsmotstandere. Vi takker politiet som har gitt oss beskyttelse.
–
Som dere har sett, har vi gitt talerne diplomer etter hvert som de var ferdige. Diplomene er for trær plantet i Israel i talerens navn.
Trærne er et viktig signal om hva vi skal gjøre nå: Vi skal fortsette å støtte Israel i det lange løp. Vi planter trær i håpet om at kibbutzene langs grensen skal bli gjenoppbygd. Vi planter trær for at sårene i Sderot skal gro. Vi planter trær med ønsket om at Israel skal finne beskyttelse mot sine fiender.
Vi skal fortsette å forklare nye generasjoner hvorfor det er behov for en jødisk stat og hvorfor det er viktig at Israel kan forsvare seg selv. Vi har hatt sterke argumenter for dette før, og nå har 7. oktober-massakren kommet til som en tragisk påminnelse. Det som skjedde lørdag for en uke siden bekrefter at det blir ikke fred før makten til Hamas er knekket. Hamas er en ulykke for både israelere og palestinere.
–
Hva skal venner av Israel gjøre nå? Dagens paroler må spres over hele landet, på sosiale medier, i avisartikler, i lunsjsamtalen på jobben og blant vennene på treningssenteret.
Hamas må stoppes! Den redselsfulle krigen i dagene og ukene fremover er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.
Israel har rett og plikt til å forsvare sine borgere. I tidligere runder av konflikter har Israel fulgt krigens regler «godt over gjennomsnittlig» i forhold til hvordan andre land fører krig. Det er vi trygg på at de vil fortsette med.
Gislene må bli løslatt nå! Dette er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning av krigen. Vi ber om at alle organisasjonene som arbeider med palestinerne forener seg med oss i dette kravet. Til det beste for alle i Israel og i Gaza.
Og til slutt: Massakrer kan ikke unnskyldes! Det er ikke noe «men»!
Det er flott at du har komme hit i dag for å vise din omtanke og solidaritet. Men ikke la det bli med det. Fortsett å vis deg som et medmenneske! Stå opp for dem som sørger. Stå opp for løsningene som vil gjøre livet bedre for alle menneskene i området.
La oss alltid være med Israel og for fred for alle!
–
Dette var den siste talen på markeringen. Deretter ble det sunget den israelske nasjonalsangen Hatikvah som avslutning.
