I 2005 trakk Israel seg ut fra Gaza etter massivt press fra verdenssamfunnet, og etter eget ønske og håp, om å få til fred. Det internasjonale presset mot Israel var begrunnet med at en fjerning av jøder fra Gaza ville gi fred og stans i de massive rakettangrepene.
Takken de fikk fra HAMAS var fortsatt rakettbeskytning mot Israel, som kuliminerte med et tre hundre talls raketter siste uke før jul, herunder anslagsvis 80 raketter julaften.
Ingen styresmakter kan passivt se på en slik terror mot egen befolkning.
Norge har støttet Hamas-styret, og det påhviler nå regjeringen å adressere ansvaret for situasjonen til denne aggressoren.
Hamas har en grunnlov som er helt tydelig på sin kamp mot Israels eksistens:
Innledning: «…. Israel vil reise seg og stå oppreist inntil islam utsletter landet……»
Artikkel 6: Hamas skal «..løfte Allahs banner over hele Palestina»
Artikkel 7: «Profeten, fred være med ham, sa en gang: «Den forjettede tid vil først komme når muslimene tar kampen opp mot jødene og dreper dem; når jødene gjemmer seg bak steiner og trær, som vil rope: O, muslim! En jøde gjemmer seg bak meg, kom og drep ham!»
Artikkel 13: «Det finnes ikke noen løsning på det palestinske problemet uten gjennom jihad.»
Artikkel 15: «…det palestinske problemet er religiøst….»
Artikkel 28: «Israel er en jødisk stat og har en jødisk befolkning, følgelig håner de islam og muslimene.»
Dette er bare et lite knippe sitater som ankueliggjør konfliktnivået. Når jøder skal drepes og barn opplæres til å hate jøder, konflikten er religiøs, strategien er jihad, å være jøde er en hån mot islam, og hele palestina er islamsk waqf land, da er selve charteret en de facto krigserklæring mot staten Israel.
Dette har HAMAS nå i disse årene vist i praksis også ved handling.
Hamas har bygget opp en struktur i Gaza hvor det sivile samfunn utgjør et militært skjold, dvs at sivile skader, død og ødeleggelse er innkalkulert ved et militært svar fra Israel. I motsetning gjør Israel alt som står i deres makt for å beskytte sivilbefolkningen. Dette gjenspeiles i de bilder vi nå ser i media.
Dersom Israels krigføring etter årelang terror, tusenvis av raketter og vedvarende utslettelsesretorikk ikke lenger er legitim, har kritikerne gjort landet til en demilitarisert stat.
Israel har kjempet mange kriger, hadde de tapt én hadde de vært utslettet.
«Selv om bildene fra Gaza ser forferdelige ut, må man se på hva som er konfliktens rot. Israel er omgitt av fiender som vil fjerne den jødiske staten fra kartet. Israel befinner seg i en overlevelseskamp – det er utgangspunktet,» skriver den danske avisen Jyllandsposten på lederplass mandag 29 desember.
NATO og Norge angrep Serbia ved utstrakt bombing som rammet sivile. Har Israel vist et dårligere skjønn i sin presisjon enn NATO? Har den jødiske staten krav til en annen standard enn resten av verdens nasjoner? Det påhviler enhver krigsmakt å skåne sivilbefolkningen så mye som overhodet mulig. Likevel er krigens lidelser alltid forferdelige.
Israel kriger nå mot et regime omfavnet av Norge, som har et program som kaller på etnisk rensning og utslettelse av en stat.
Norge har historisk sett stått opp for Israel når den jødiske staten har vært truet. Vi forventer dermed at Norge støtter Israels rettferdige kamp også denne gang, bidrar internasjonalt til å bryte Israels isolerte situasjon og står frem for sivilbefolkningen i Israel som representant for en sann demokratisk nasjon.
Vi forventer også at regjeringen bidrar til å tydeliggjøre overfor Hamas at de har ingen støtte i Norge. Vi mener den palestina-arabiske befolkningen fortjener andre ledere enn de som vil utslette Israel, fordi det utgangspunktet vil aldri gi fred. Befolkningen trenger ledere som vil anerkjenne Israels rett til å eksistere og som legger ned jødehatet.
Denne markeringen er en støtte til Israels rett til å leve.
Eidsvolds Plass, Oslo
8. januar 2009
Initiativtakerne
Med Israel for fred
Indremisjonsforbundet
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
Ordet og Israel
