- Er du opprørt av Kirkens Nødhjelps angrep mot Israel? Bli medlem av MIFF nå! Gi din gave til MIFFs informasjonsarbeid med Vipps 39881 eller gi en gave med SMS i skjemaet nederst i artikkelen.
Kirkens Nødhjelp publiserte 7. juni en kort film på sin Facebook-side hvor seniorrådgiver Kirsti Næss kommer med en serie angrep mot Israel (se full transkripsjon under).
- Les også: Oppmuntrende å se at Kirkens Nødhjelp fikk motstand i kommentarfeltet allerede før MIFF kom på banen
«Kollektiv straff er forbudt. Man skal ikke straffe en hel gruppe for det enkeltindivider har gjort. Blokaden av Gaza er en kollektiv straff,» hevder Næss.
Allerede her bryter Kirkens Nødhjelp ett av de ti bud. Hver måned blir varer fra ti tusen lastebiler overført fra Israel, ifølge FN-organet OCHA. Det er ikke snakk om blokade, men restriksjoner på noen få varer som kan misbrukes militært. Omkring 10 prosent av varene til Gaza blir klassifisert som humanitære, 90 prosent er kommersielle. Dersom nøden på kyststripen hadde vært så stor som noen vil ha den til, ville nok denne prosentfordelingen vært annerledes.
Israel opprettholder en effektiv sjøblokade av Gaza, og det er for å hindre at de islamistiske terrorgruppene der fritt kan innføre våpen. Da Palmer-komitéen undersøkte saken for FNs generalsekretær i 2011, fant de at Israels sjøblokade er lovlig etter folkeretten. «Det er åpenbart at Israel hadde et militært mål. (…) Det var for å hindre våpen, ammunisjon, militære leveranser og mennesker fra å ta seg inn i Gaza og for å stoppe Hamas-folk fra å seile ut av Gaza med skip fylt med eksplosiver.»
Israels restriksjoner og sjøblokade er ikke en straff av en hel gruppe for det enkeltindivider har gjort. Det er et lovlig og fornuftig sikkerhetstiltak. Hamas er heller ikke «enkeltindivider», men regimet som har totalitær kontroll på Gaza.
Kirkens Nødhjelp ser ut til å være helt blinde for hvordan Egypt håndterer sin grense til Gaza: Mye mer strengt enn Israel håndterer sin grense.
Kirkens Naivitet
Til slutt i filmen sier Næss: «Palestinerne skal ha den samme rett til utvikling, trygghet og selvbestemmelse som israelerne og ethvert annet folk. Så derfor STANS OKKUPASJONEN så det palestinske folket får denne muligheten.»
Israel stanset okkupasjonen av Gaza-stripen i 2005. Vi har alle sett hvilken rivende utvikling, enestående trygghet og vakker selvbestemmelse palestinerne der har hatt siden.
Israel avsluttet okkupasjonen av alle de store palestinske byene på Vestbredden på 1990-tallet. Nå er det tolv år siden sist det var presidentvalg og elleve år siden sist det var valg til parlamentet. Er manglende selvbestemmelse alene Israels ansvar?
Var det fred og sikkerhet før Israels lovlige okkupasjon (ifølge folkeretten) av Vestbredden startet etter en forsvarskrig i 1967? Nei, det var terror og vold fra 1948 til 1967, og også før den tid.
Israels kortvarige okkupasjon av Sinai opphørte for snart 40 år siden. Nå er terrorister i den såkalte Islamske stat (IS) aktive i Sinai, der de dreper egyptiske soldater og driver kristne på flukt. Av og til blir det skutt raketter fra Sinai og inn i Israel.
Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat en rekke ganger helt tilbake til 1940-tallet. Har de tatt imot? Nei. Senest i 2014 avviste Mahmoud Abbas forslagene som ble utarbeidet av Obama-administrasjonen.
I november 2016 etterlyste MIFF navn på palestinske politikere, samfunnsledere, journalister, partier etc. som offentlig har tatt til orde for anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk. Hittil har vi ikke fått ett eneste navn fra dem som kaller seg palestinernes venner, heller ikke fra Kirkens Nødhjelp.
Inntil navnene kommer og den palestinske siden tydelig viser at de går inn for en ekte fred med to stater for to folk, vet israelere flest at en avslutning av den militære kontrollen bare vil gi mer terror, mer vold og ingen fred.
Palestinerne har allerede mye mer trygghet og utvikling enn mange av sine arabiske brødre i nabolandene. Dersom de selv bestemmer seg for at de vil akseptere å være naboer til en jødisk stat, vil de få smake utvikling i enda større grad.
Skulle Israel fulgt de naive rådene til Kirkens Nødhjelp, ville det blitt ufattelig mye mer nød både for palestinere og israelere.
Svar på andre anklager
Næss hevder: «Tvangsflytting av okkupert befolkning er forbudt. Likevel tvangsflytter Israel palestinere.»
Tenker hun da på palestinere som er dømt for terror, og som Israel i noen tilfeller har valgt å slippe løs på Gaza-stripen i stedet for Vestbredden? Eller tenker hun på palestinere som har bygd ulovlig?
Næss fortsetter: «Ødeleggelse av eiendom er forbudt. Likevel river Israel palestinske hus.»
Ja, over hele verden blir hus som er satt opp ulovlig, revet.
Næss: «Å flytte egen befolkning inn på okkupert område er forbudt. Til nå har Israel bosatt ca. 600.000 i Palestina.»
Det er tvangsflytting som er ulovlig. Det israelske utenriksdepartementet skriver:
Bosetningene bryter ikke med bestemmelsene i Genévekonvensjonens artikkel 49, og de utgjør heller ikke et «alvorlig brudd» på den fjerde Genévekonvensjonen, eller «krigsforbrytelser» slik noen hevder. Faktum er, også ifølge tolkningen om at disse samfunnene er i uoverensstemmelse med artikkel 49, at forestillingen om at bosetningene utgjør et «alvorlig brudd» eller en «krigsforbrytelse», bare ble inkludert i tilleggsprotokollene til Génevekonvensjonen i 1977 – som et resultat av politisk press fra de arabiske statene. Ledende stater, inkludert Israel, har ikke ratifisert disse tilleggene, og de gjenspeiler ikke vanlig folkerett.
Ifølge juridiske begreper er Vestbredden mest korrekt ansett å være et område med konkurrerende krav som bør løses i fredsforhandlinger. Faktum er at både den israelske og den palestinske siden har forpliktet seg til å følge dette prinsippet. Israel har gyldige krav til eierskap i dette området, ikke bare basert på den historiske jødiske forbindelsen til, og lange tilstedeværelsen i området. Det angis som en del av den jødiske staten ifølge Folkeforbundets mandat. Kravet er også gyldig ut fra Israels anerkjente og juridiske rett til sikre grenser, og fordi territoriet ikke var anerkjent å tilhøre en annen suveren stat, og at det kom under israelsk kontroll på grunn av en selvforsvarskrig.
Samtidig anerkjenner Israel at palestinerne også gjør krav til dette området. Det er derfor de to partene har blitt enige om å løse alle utestående konflikter, inkludert fremtiden til bosetningene, i direkte tosidige forhandlinger. Israel er fortsatt tro mot denne forpliktelsen.
Les mer i artikkelen Israelske bosetninger og folkeretten – hva svarer Israel.
Full transkripsjon av filmen som Kirkens Nødhjelp publiserte på Facebook-siden 7. juni 2017
Kirsti Næss, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp: «Etter andre verdenskrig ble verdenssamfunnet enige om Geneve-konvensjonene, som skulle hindre at grusomhetene ble gjentatt. Den 4. Geneve-konvensjonen har regler om hvordan en okkupert befolkning skal behandles.
Kollektiv straff er forbudt. Man skal ikke straffe en hel gruppe for det enkeltindivider har gjort. Blokaden av Gaza er en kollektiv straff.
Tvangsflytting av okkupert befolkning er forbudt. Likevel tvangsflytter Israel palestinere.
Ødeleggelse av eiendom er forbudt. Likevel river Israel palestinske hus.
Å flytte egen befolkning inn på okkupert område er forbudt. Til nå har Israel bosatt ca. 600.000 i Palestina.
Konvensjonen sier også at andre stater, som Norge, har plikt til å sikre at den følges.
Til når har ikke verdenssamfunnet klart å beskytte den okkuperte befolkningen.
Palestinernes menneskerettigheter brytes daglig.
Palestinerne skal ha den samme rett til utvikling, trygghet og selvbestemmelse som israelerne og ethvert annet folk. Så derfor STANS OKKUPASJONEN så det palestinske folket får denne muligheten.»
- Er du opprørt av Kirkens Nødhjelps angrep mot Israel? Bli medlem av MIFF nå! Gi din gave til MIFFs informasjonsarbeid med Vipps 39881 eller gi en gave med SMS i skjemaet nederst i artikkelen.
