Saudi-Arabia på sin side er avhengig av amerikanske styrker for å forhindre at Irak og andre naboland går løs på sin oljerike nabo. Herskerne der ønsker også at USA skal dempe konflikten mellom Israel og palestinerne såpass at følelsene hos de islamske fundamentalistene skal flamme altfor sterkt opp.
Et eksempel
5. april i år hadde det vært et møte i Tel Aviv mellom sikkerhetssjefer fra Israel, USA og det palestinske styret. Etter møtet, da palestinerne var kommet like ved grensen til Gaza, ble det skutt fra den palestinske konvoien mot de israelske soldatene, som besvarte ilden. (Dette er Israels versjon. Palestinernes er at det begynte med at israelerne forsøkte å drepe en eller flere av dem.)
20 minutter etter ringte telefonen hos den amerikanske visepresidenten, Dick Cheney, som er en av de mektigste mennene i administrasjonen. Cheney kjente straks igjen stemmen. Det var prins Bandar bin Sultan, Saudi-Arabias ambassadør i USA, som står presidenten og mye av administrasjonen ellers nær. Arafat er nemlig lite populær i Det hvite hus, så han ringte kronprins Abdullah i Saudi-Arabia. (Kong Fahd har ikke fungert som konge siden han fikk slag for noen år siden.) Han fikk sin ambassadør til å ta saken. Like etter ringte den amerikanske utenriksministeren, Colin Powell, til statsminister Sharon og irettesatte ham for det som skulle ha skjedd.
Balansegang
Samtidig som herskerne i Saudi-Arabia har et meget nært forhold til USA, må de passe på at det ikke ser slik ut. Dette er av innenrikspolitiske grunner, både fordi USA er en vederstyggelighet i noen muslimers øyne og fordi USA er venn av Israel.
Nylig «fornærmet» kronprins Adbullah USA ved å avslå en invitasjon til Det hvite hus. Det ble offentliggjort, og Abdullah scoret opptil flere poeng i enkelte kretser på det.
Men man lar ikke det som måtte være av slike «reaksjoner» gå ut over de økonomiske forbindelsene. Det er mange kontrakter, noen av dem er verd hundrevis av milliarder kroner.
Forholdet til Israel
I juni var kronprins Adbullah i Damaskus. Der sa han bl. a. at Sharon kan gjøre hva han vil i dag, den er kanskje hans dag. Men i morgen, hvis Gud vil, er det vår tur. «Da vil de som har spilt arabisk blod på vårt arabiske land måtte betale for hver dråpe».
USA kommenterer ikke slike uttalelser. Det kommenterer heller ikke åpenbare og grove menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia. Landet behandles med den største forsiktighet.
Under president Clinton ble forholdet mellom USA og Saudi-Arabia svekket. Clinton var, etter saudisk oppfatning, for opptatt av menneskerettigheter. Og så maste han om å opprette forbindelser med Israel. Bush, derimot, tar Saudi-Arabia for hva det er, og det liker de mye bedre.
Saudi-Arabia er USAs største våpenkunde. Siden 1989 skal landet ha kjøpt for nesten 400 milliarder kroner i våpen. Det gjelder fly, pansrede kjøretøyer, angrepshelikoptre og mye annet.
Israel liker salget dårlig, ikke minst fordi det lett kan bli et skifte i regimet i Saudi-Arabia, slik at enda mer fanatiske muslimer plutselig sitter med en stor mengde topp moderne våpen.
