Når så 1968 ble proklamert av FN som verdens menneskerettighetsåret, var det opplagt at det måtte feires av i alle fall ett arabisk land.
Kuwait hadde mange tusen fremmedarbeidere av palestinsk opphav. De var billige arbeidere, og statsborgerskap i Kuwait var ikke aktuelt; det var Israels skyld at de var der. Så 1968 var en god anledning for Kuwait til å vise hvor filatelistisk opptatt landet var av flyktningene.
I 1990 bestod Kuwaits befolkning av 50 prosent fremmearbeidere uten noen borgerrettigheter. Da PLO tok Iraks side i Golfkrigen 1990-1991, lot Kuwait ca 300.000 palestinske arabere fordrive som flyktninger. Internasjonale menneskerettigheter dreier seg altså ikke om forhold i arabiske land, men i Palestina og sioniststaten. 
Derfor er det Israel og ikke arabiske land som bryter menneskerettighetene. Det gjør at alle de omsorgsfulle merkene fra Syria, Irak etc. er berettiget, med Kuwait som en ener.
