Det israelske parlamentet vedtok mandag en svært kontroversiell lov som vil bety dødsstraff for palestinere fra Vestbredden som blir dømt for å ha utført dødelige terrorangrep. 62 stemte for og 47 stemte imot, skriver Times of Israel.
Den nye loven gjør henrettelse ved henging til standardstraff for innbyggere på Vestbredden som dømmes for dødelige terrorangrep av en militærdomstol.
Dommerne kan under vagt definerte «spesielle omstendigheter» dømme terrorister til livstid i fengsel, men de skal i utgangspunktet dømmes til døden. Dødsstraff ved henging skal fullbyrdes innen 90 dager etter en domfellelse.
Avstemningen i parlamentet var en stor seier for den ytterliggående nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben Gvir. Partiet hans Otzma Yehudit har lenge kjempet for dødsstraff til palestinske terrorister. Partiet feiret med champagne etter at lovforslaget ble vedtatt etter en tolv timer lang debatt i Knesset.
– Dette er en dag for rettferdighet for ofrene og en dag for avskrekking for våre fiender. Nå er det ikke lenger noen svingdører for terrorister. Den som velger terrorisme, velger døden, sa Ben Gvir etter at loven var vedtatt.
Det vil ikke være krav om en enstemming avgjørelse for å idømme dødsstraff. Det holder med et simpelt flertall. Det blir heller ingen muligheter for å anke.
Selv om lovens forkjempere har fremmet loven som et svar på 7. oktober-massakren, så vil ikke loven ha tilbakevirkende kraft. Det betyr at den ikke vil gjelde terroristene som deltok i det Hamas-ledede angrepet i Sør-Israel. De vil straffeforfølges i henhold til et annet lovforslag som nå behandles i Knesset.
Den nye loven fastsetter i praksis dødsstraff kun for palestinere, ettersom den eksplisitt ekskluderer israelske borgere eller innbyggere. I tillegg er det kun palestinere som stilles for militære domstoler. Israelere stilles for sivil domstol.
Selv om en bestemmelse i loven tillater domstolene å ilegge dødsstraff for alle, inkludert israelske borgere, gjelder det bare for dem som «forsettlig forårsaker en persons død med sikte på å benekte staten Israels eksistens». Med en slik definisjon vil ikke dødsstraff gjelde jødiske terrorister, skriver Times of Israel.
Formelt eksisterte allerede dødsstraff i israelsk lov fra før, men ingen har blitt henrettet siden nazisten Adolf Eichmann ble dømt til døden og hengt i 1962.
Frem til nå har israelske domstoler bare kunne ilegge dødsstraff under ekstremt snevre omstendigheter og bare med en enstemmig avgjørelse fra et dommerpanel. Det er en terskel som aldri har blitt nådd i terrorsaker.
Tilhengerne av dødsstraff hevder det vil styrke avskrekkingen mot terrorisme og redusere insentivet for at terrororganisasjoner skal bortføre israelere. Flere ganger har israelere blitt kidnappet for å brukes som et forhandlingskort for å få løslatt terrorister fra fengsel – ikke minst under 7. oktober-massakren.
Men dette tilbakevises av sentrale sikkerhetsmyndigheter. De mener det ikke finnes noe bevis for at dødsstraff virker avskrekkende på terrorister. De mener tvert imot at en slik lov kan føre til gjengjeldelse og en eskalerende voldsspiral.
Representanter fra det israelske forsvaret, sikkerhetstjenesten Shin Bet og flere departementer har i lengre tid uttrykt motstand mot lovgivningen.
For Son Har-Melech fra partiet Otzma Yehudit har lovgivingen vært et personlig korstog. Hennes ektemann ble drept i et terrorangrep i 2003. Fra Knessets talerstol takket hun statsminister Benjamin Netanyahu, som tidligere har vært skeptisk til loven, for at han til slutt endte opp med å gi den sin støtte.
Det høyreorienterte opposisjonspartiet Yisrael Beytenu valgte også å støtte lovforslaget, mens et av de ultraortodokse partiene i regjeringen stemte imot.
Etter at loven var vedtatt kunngjorde flere opposisjonspartier, i tillegg til flere menneskerettighetsorganisasjoner, at de ville sende inn en begjæring til Høyesterett om å oppheve loven.
– Dette er en umoralsk lov som motsier staten Israels grunnleggende verdier som en jødisk og demokratisk stat, og bestemmelsene i folkeretten som Israel har forpliktet seg til å opprettholde, sier Gilad Kariv fra partiet Demokratene, som har vært en av de mest høylytte kritikerne av lovforslaget.
Organisasjonen rabbinere for menneskerettigheter har også sendt inn en begjæring til Høyesterett om at loven skal bli opphevet.
– Dødsstraff strider mot ånden i jødisk lov og prinsippet om livets hellighet. Loven ignorerer også advarsler fra høytstående sikkerhetsmyndigheter om at det ikke vil avskrekke terrorister, men snarere føre til mer vold. Loven skader også statens jødiske og demokratiske karakter, mener organisasjonen.
Israels eldste og største menneskerettighetsorganisasjon, The Association for Civil Rights in Israel, sier de også vil begjære loven opphevet. De mener Knesset ikke har myndighet til å vedta lover som gjelder den palestinske befolkningen på Vestbredden, siden Israel formelt ikke har suverenitet der.
De mener derfor at under relevante internasjonale lover, som Israel i stor grad anerkjenner, så ligger den lovgivende myndighet hos den militære ledelsen.
En rekke land, som Tyskland, Frankrike og Storbritannia, har fordømt loven.
54 land i verden har dødsstraff i lovverket, men kun noen få demokratier som USA og Japan praktiserer det. Den globale trenden er at dødsstraff avskaffes og ikke innføres. Det er i dag 113 land som har totalforbud mot dødsstraff.
Kina, Iran og Saudi-Arabia er landene som henretter flest personer årlig.
