Nå er det ikke uten videre slik at 2,2 % av befolkningen står for 6,3 % av verdiskapningen. For ca. halvparten av kibbutzene har utenforstående ansatte. Det er et brudd med de opprinnelige idealene, som tilsa at bare kibbutzens egne medlemmer skulle arbeide i den.
Det er flere brudd på de gamle idealene. Det gamle var: Alle spiste sammen i spisesalene. Barna besøkte foreldrene, men bodde sammen med de andre barna og sov i sovesaler. Det var ingen penger i kibbutzen, prinsippet var «fra enhver etter evne, til enhver etter behov». Ellers fikk man penger når man skulle ut av kibbutzen. Kibbutzens biler ble brukt etter behov. Dersom noen arbeidet utenfor kibbutzen (f. eks. ved at man solgte malerier), gikk pengene til kibbutzen.
Nå er det mye som er annerledes. I ca. halvparten av kibbutzene betaler man sine måltider med kredittkort, og man får penger som man kan bruke i kibbutzens butikk. 2/3 krever medlemmene penger for strøm. Mer enn 1/3 tillater medlemmene å eie egne kjøretøyer.
I løpet av 80-tallet opparbeidet kibbutzene seg en gjeld på 40 milliarder kroner. Tidlig på 90-tallet skjedde en sanering: Regjeringen avskrev 8 milliarder, bankene avskrev 15 milliarder, andre kreditorer 1,6 milliarder. Resten av gjelda skal betales over lang tid, hvis den ikke blir dekket ved at kibbutzen selger eiendeler eller landområder.
