Dette er et referat fra panelsamtalen. Synspunktene som gjengis, står for innledernes egen regning.
I panelet satt Pravesh Rijal, data- og AI-direktør (Chief Data & AI Officer) i den amerikanske banken Cross River; rabbiner og dr. Mois Navon, en av de første ingeniørene i det israelske teknologiselskapet Mobileye og i dag rådgiver for det israelske innovasjons-, vitenskaps- og teknologidepartementet i spørsmål om AI-politikk; og dr. Eli David, AI-forsker, gründer og en aktiv stemme i sosiale medier. Samtalen ble ledet av Fleur Hassan-Nahoum, Israels spesialutsending for handel og innovasjon og tidligere viseordfører i Jerusalem. Den britiskfødte diplomaten fortalte at hun før 7. oktober 2023 blant annet arbeidet med å få på plass en regional sammenslutning for ansvarlig AI i Midtøsten.
«Den raskeste utviklingen i menneskehetens historie»
Rijal innledet med å beskrive tempoet i utviklingen. Etter hans vurdering er det vi nå ser, den raskeste utviklingen av teknologisk kapasitet i menneskehetens historie. Som et bilde anslo han at 24 måneders AI-utvikling i dag tilsvarer spranget fra de første internett-årene til smarttelefonen.
«AI er den første teknologien som skaper og konsentrerer rikdom og kapasitet samtidig, og i et tempo menneskelig erkjennelse har svært vanskelig for å fatte,» sa Rijal. Selve spenningen ligger ikke i AI mot mennesket, men i forholdet mellom fart og fallende kostnader på den ene siden og ansvarlighet på den andre, mente han. Å bygge bro over dette gapet kalte han «vår generasjons største utfordring».
Israel i kappløpet mellom USA og Kina
Dr. Eli David tegnet opp det globale bildet slik han ser det: To land dominerer utviklingen av de fremste språkmodellene, USA og Kina, og de ligger nesten likt, med USA litt foran. Israel beskrev han som det ledende landet i den amerikanske leiren.
«Vi må sørge for at den vestlige sivilisasjonen ligger lenger fremme i AI enn andre,» sa David.
Han trakk fram talent som Israels fremste fortrinn. Etter hans framstilling har Israel verdens høyeste konsentrasjon av AI-talent, og i Sarona-området i Tel Aviv den høyeste tettheten per kvadratmeter. Samtidig understreket han at intet land har nok: «Alle slåss om talentene.»
David advarte mot å tro at Israel automatisk blir en AI-nasjon slik landet ble en cybernasjon. Etter hans syn må man kjempe aktivt for talentene – ikke gjennom offentlig pengebruk, som han mener «nesten alltid er av det onde», men gjennom skattelettelser og insentiver som henter hjem israelske AI-talenter som har reist til Silicon Valley. Han viste til Dubais arbeid for å tiltrekke seg utenlandske gründere som en modell Israel bør «doble innsatsen» på. At brikkeprodusenten Nvidia satser tungt i Israel, forklarte han med landets sterke kompetanse på halvledere, men presiserte at AI-vitenskap er noe annet, og at målet må være å bli ledende i absolutte tall – ikke bare per innbygger.
Et amerikansk-israelsk partnerskap – med tyngdepunkt i Jerusalem
Rijal løftet fram Cross River som et eksempel på samarbeid mellom USA og Israel. Selskapet har rundt 200 ingeniører og AI-forskere i Jerusalem, fortalte han, og ønsker å gjøre kontorene der til sitt globale kompetansesenter for data og AI.
Senere i samtalen utdypet han bankens tilnærming: Mennesket skal alltid styre maskinen, mens maskinen styrer kapasiteten – omtrent som når man kjører bil. Cross Rivers ambisjon er å være et «tillitsanker» i finanssektoren etter hvert som AI tas stadig mer i bruk.
Utvikling eller anvendelse? Et samlet panel om regulering
Et tilbakevendende tema var regulering. Her var panelet i stor grad samstemt, men med en viktig nyansering.
David argumenterte for at selve utviklingen av AI ikke bør reguleres nå. Begrunnelsen var strategisk: Enhver regulering, «selv om den gir mening for oss som sitter her», ville etter hans syn være å overlate ledelsen til motstandere som verken regulerer eller kvier seg for å utvikle «autonome drapsmaskiner». Israel bør derfor, under amerikansk ledelse, gå «så fort som mulig» for først å sikre seg en ledende posisjon.
Navon sa seg enig i at utviklingen bør være uregulert så lenge det pågår et kappløp, men la til en sentral presisering: anvendelsen bør reguleres. «Deepfakes») gjør enorm skade og må reguleres,» sa han, og understreket at man ikke vil stanse utviklingen, men at bruken på enkelte områder må underlegges regler. David sluttet seg til dette og presiserte at hans innvending gjaldt utviklingen, ikke anvendelsen.
Jødisk etikk som bidrag til en teknologisk fremtid
Navon, som både er dataingeniør og rabbiner, beskrev hva han mener det jødiske folk kan bidra med: en levende etisk tradisjon.
«Det finnes ikke noe annet folk på jorden som bærer med seg en bok og en levende tradisjon, en levende etikk, i det daglige,» sa han, og viste til at jødisk etisk tenkning er blitt anvendt og gjenanvendt på vanskelige dilemmaer i 3 000 år. Hans eget oppdrag, sa han, er å bringe denne tradisjonen inn i de etiske spørsmålene kunstig intelligens reiser.
Som et konkret eksempel tok han opp om man bør si «vær så snill» og «takk» til en chatbot. Her finnes argumenter begge veier, mente han: På den ene siden vil vi bevare vår egen dannelse og høflighet. På den andre siden knytter mange mennesker nå relasjoner til AI, som er utformet for å gi en enkel vei til nærhet, og som dermed kan svekke evnen vår til å holde relasjoner til andre mennesker. Han fortalte at han har brukt begreper fra jødisk tenkning – fra fortellingen om golem til Maimonides’ (Rambam) lovtekster – i arbeidet med slike spørsmål.
AI i kampen mot antisemittisme og delegitimering
Da samtalen kom inn på antisemittisme på nett, pekte David på koordinerte botnettverk. Slik han framstilte det, dukker det «ut av intet» opp synkroniserte kampanjer som forsøker å så splid mellom Israel og USA, drevet av statlige aktører med ondsinnede hensikter. Svaret, mente han, er å bruke AI defensivt – til å avdekke og synliggjøre slike botnettverk – ikke til å drive egne kampanjer.
David er en uttalt forsvarer av Elon Musks oppkjøp av Twitter (X). Etter hans vurdering var dette et avgjørende forsvar for ytringsfriheten, og han omtalte X som en «idéenes markedsplass» som er viktig for den vestlige sivilisasjonen. Han viste til at Musks produktdirektør Nikita Bier arbeider med å avvikle bot- og falskkontoer på plattformen. Poenget, slik David formulerte det, er at uenighet er legitim så lenge den foregår mellom virkelige mennesker.
Navon knyttet an til et poeng som tidligere var blitt gjort på toppmøtet av Miss Israel 2025, Melanie Shiraz, om å fremme et positivt bilde. «Det beste motmiddelet mot antisemittisme er semittisme,» sa han. Etter hans syn lar haterne seg ikke overbevise; oppgaven er i stedet å være «et lys for folkeslagene» – å møte mørket med å være tydeligere, mer positiv og mer jødisk.
«Bruk maskinen som assistent, ikke som erstatning»
Avslutningsvis ble panelet bedt om noen tanker om veien videre. Davids råd var å bruke AI som et verktøy:
«Man kan lære mer, forstå mer og nå lenger i kunnskap og vekst – men man må bruke det som et verktøy, og ikke sette ut sin egen tenkning til maskinen,» sa han.
Felles for panelet var synet på AI som en teknologi Israel ikke kan stille seg på sidelinjen til – men som samtidig reiser krevende etiske, strategiske og samfunnsmessige spørsmål.
Hele panelsamtalen kan ses her: https://youtu.be/EUD3E-chyqU









