Israel og Hamas er enige om en gisselavtale om frigjøring av minst 50 israelske gisler. Det skal i hovedsak dreie seg om kvinner og barn. For å få til avtalen har Israel gått med på en fire dager lang våpenhvile. De vil også løslate opp mot 300 palestinske fanger fra fengsel.
Israel har stilt flere krav for å løslate palestinske fanger fra fengsel, blant annet at ingen av dem skal være dømt for drap på israelere.
De israelske gislene vil ikke bli løslatt på likt, men vil bli frigitt i puljer på 10-15 om dagen så lenge våpenhvilen varer. Over 240 gisler ble kidnappet av Hamas under massakren 7. oktober. 40 av dem er barn.
Det er trolig snakk om 30 barn, åtte mødre og 12 kvinner som nå skal løslates. Det er også 10 andre barn i tillegg til de 30 som er i fangenskap, men de holdes av andre terrorgrupper enn Hamas. De første gislene blir trolig løslatt torsdag.
Gisselavtalen åpner opp for at flere gisler kan løslates senere.
I tillegg til å løslate opp mot 300 palestinere fra fengsel har Israel også gått med på å ikke bruke overvåkingsdroner seks timer om dagen på Gaza så lenge våpenhvilen varer. Dette skal ha vært et krav Hamas-leder Yahya Sinwar. Han har i flere uker gjemt seg i en tunell på Gazastripen.
Israel har også gått med å slippe inn mer drivstoff og varer på Gaza.
De fleste partiene i Israel støtter gisselavtalen, men ikke alle stiller seg bak den. De ytterliggående høyrepartiene Otzma Yehudit og Religious Zionism party mener en avtale måtte innebære at alle gislene ble frigitt. De frykter det nå vil bli vanskeligere å få løslatt resten av gislene.
De israelske sikkerhetstjenestene derimot støtter gisselavtalen.
Det israelske forsvaret (IDF) sier at de er klare for å gjenoppta kampene så fort våpenhvilen går ut etter fire dager. IDF-sjef Herzi Halevi sier det militære presset på Hamas gir Israel bedre vilkår i gisselforhandlingene.
Netanyahu sier den midlertidige våpenhvilen ikke endrer på målet om å fjerne Hamas og frigjøre de resterende gislene.