Etter terrorangrepet på USA 11. september har Israel fått større forståelse for dette synspunktet. Til og med EU har satt Hamas og Islamsk Jihad på listen over terrororganisasjoner, og forlangt at Arafat forbyr og oppløses disse organisasjonene. Det er også en sterkt økning i forståelsen av at når Arafat ikke gjør noe med terroren, må Israel ta saken i egne hender.
Situasjonen nå er at Arafat har arrestert noen få. Men stort sett er hele det palestinske terror-apparatet intakt. Arafat holdt en tale som har fått mye dekning i Vesten. Men han erklærte ikke intifadaen for slutt. Han sa bare at det ikke var i palestinernes interesse å foreta terror-angrep i Israel akkurat nå.
I denne situasjonen kommer det melding om at utenriksminister Peres har forhandlet med palestinske ledere og inngått en avtale om å anerkjenne en palestinsk stat.
Ifølge et regjeringsvedtak stiller Israel disse kravene for å begynne forhandlinger: Arafats styre skal arrestere terrorister, konfiskere ulovlige våpen, oppløse terror-organisasjoner, ta effektive mottiltak mot terror og stanse all oppfordring til vold (i medier og i undervisning).
I avtalen Peres skal ha framforhandlet, er disse punktene ikke betingelser som må oppfylles før forhandlingene begynner, men en del av en seks-ukersperiode hvor Israel skal avslutte avstengningen av de palestinske områdene, stanse veksten i bosetningene og overføre penger til palestinerne.
I en lederartikkel er Jerusalem Post meget negativ til dette. De skriver om Peres’ opplegg at dette er en «film» vi har sett før, med stort sett de samme «skuespillerne» i de samme rollene. Peres inngikk Oslo-avtalen bak ryggen på Yitzak Rabin og framla for han noe som mer eller mindre var en fullbyrdet kjensgjerning.
For egen regning til jeg tilføye at dersom dette går som det alltid har gått før, vil verden forvente at Israel oppfyller sin del av avtalen, mens det godtas (mer eller mindre) at Arafat ikke gjør noe for å oppfylle sin del.
