Benjamin Netanyahu ble født i Tel-Aviv 21. oktober 1949. Han vokste opp dels i Jerusalem, dels i USA. Nå er familien Netanyahu bosatt i Rehavia i Jerusalem.
Klikk her for en mer oppdatert versjon av denne artikkelen.
Netanyahus familie
Benjamin Netanyahus far, Benzion Netanyahu, er professor og har vært sjefredaktør for Encyclopedia Hebraica. Benzion er ekspert på inkvisisjonen, det katolske forfølgelsesapparatet fra slutten av middelalderen og utover. Han har utgitt en murstein av en bok om dette. Hovedtesen er at inkvisisjonen var basert på rasebasert antisemittisme, nærmest av nazistisk type.
Jonathan Netanyahu, populært kalt Yoni, var Benjamins bror, som ledet den israelske Entebbe-aksjonen og var den eneste israeleren som falt der 4. juli 1976.
Fra 1991 har Benjamin Netanyahu vært gift med Sara Netanyahu. Sammen har de sønnene Ya’ir og Avner. Fra sitt første ekteskap, med Miriam Weizman, har Netanyahu datteren Noa. Netanyahus andre ekteskap var med Fleur Cates på første halvdel av 1980-tallet.
Militærtjeneste og utdannelse
Benjamin bodde i USA i deler av sin oppvekst, og snakker derfor engelsk som en innfødt amerikaner.
I 1967-1972 var Benjamin Netanyahu soldat og offiser i en elite-avdeling mot terror. (Blant annet var han med på å storme et kapret fly under ledelse av sin senere politiske motstander, Ehud Barak.)
Siden studerte han ved Massachusetts Institute of Technology.
Netanyahu har arbeidet som konsulent og leder i industrien både i USA og Israel. Fra 1976 av har han ledet Jonathan-instituttet, som studerer hvordan man kan bekjempe terror.
Diplomat og politiker
Netanyahu var med i den første israelske delegasjonen som drøftet strategisk samarbeid med USA i 1984. Han har skrevet bok om å bekjempe terrorismen, og hans synspunkter har vært livlig diskutert i USA og andre land.
I perioden 1984-1988 var han Israels FN-ambassadør. I 1982-1984 var han nestkommanderende ved den israelske ambassaden i Washington. Som FN-ambassadør ledet han arbeidet med å få åpnet FNs krigsforbryterarkiv, noe som lyktes i 1987.
21. november 1988 ble Netanyahu valgt inn i Knesset for første gang. Likud vant valget, og Netanyahu ble statssekretær i utenriksdepartementet i tida 1988-1991, og statssekretær på statsministerens kontor 1991-1992. I 1991 var han medlem av Israels forhandlingsdelegasjon til Madrid-konferansen og de påfølgende fredssamtalene i Washington.
I 1993 ble Netanyahu valt til leder for Likud-partiet for første gang.
Valget i 1996
I 1996 ble Netanyahu statsminister ved å slå Shimon Peres fra Arbeiderpartiet knepent. Netanyahu hadde ledet på meningsmålingene mot statsminister Yitzak Rabin. Men da Rabin ble myrdet, gikk hans etterfølger Shimon Peres sterkt opp. Det som ødela for Peres, var en serie palestinske selvmordsaksjoner våren 1996, og særlig det faktum at Arafat ikke gjorde noe særlig for å forsøke å stanse dem. Det økte oppslutningen om Netanyahu sterkt.
Statsminister 1996-1999
18. juni 1996 ble Netanyahu statsminister for første gang. Det er vanlig å beskrive Netanyahus tid som en fallitt, en katastrofe for Israel. Men det er for enkelt.
Netanyahu fikk gjennomført viktige reformer i økonomien, og bidro sterkt til å stabilisere den. Det er ikke uten grunn at meningsmålinger nå viser at Likud-medlemmene mener at Netanyahu er mer skikket enn Sharon til å håndtere Israels økonomi.
I forhandlingene med palestinerne forlangte Netanyahu gjensidighet, dvs. at Israel ikke ville gi noe uten at palestinerne oppfylte sine forpliktelser. De som synes det er helt i orden at palestinerne bryter avtaler, sier at Netanyahu «stanset fredsprosessen».
Netanyahus regjering brøt til slutt sammen sommeren 1999 fordi ytre høyre, som han var avhengig av, gjorde det umulig for ham å styre. Høyrepartiene godtok ingen av de kompromissene Netanyahu ble presset av amerikanerne til å inngå. Det samme skjedde med Yitzak Shamir i 1992 og med Sharon nå i 2002.
I 1992 ble resultatet den Arbeiderparti-regjeringen som inngikk Oslo-avtalen. I 1999 ble resultatet Ehud Barak som ville oppgi de hellige stedene i Jerusalem, og gjøre mange andre kompromisser, men som fikk intifadaen i retur.
En pause
Etter valgtapet i 1999 trakk Benjamin Netanyahu seg fra politikken. Men hele tiden har han drevet og bygget seg opp igjen. I Likud har han en sterk stjerne. Han kunne, om han hadde villet, blitt den mannen som ble leder i Likud og slo Ehud Barak i begynnelsen av 2001. Men han valgte å vente siden han ikke fikk til at det skulle velges et nytt Knesset.
I artikkelen Hvem blir statsministerkandidat for Likud har vi tatt opp rivaliseringen mellom Sharon og Netanyahu om å bli statsministerkandidat for Likud i 2001.
Tilbake som utenriksminister og finansminister
I 2002 hentet statsminister Ariel Sharon inn Netanyahu i varmen som utenriksminister. Etter valget i 2003 flyttet han over til finansdepartementet, som han ledet til han gikk av i protest mot tilbaketrekningen fra Gaza-stripen høsten 2005.
Bøker
Netanyahu har skrevet et stort antall artikler i amerikansk presse og har deltatt i en rekke amerikanske TV-programmer om Midtøsten. Han har skrevet og redigert flere bøker, bl. a. Terrorism: How the West Can Win (1986) og International Terrorism: Challenge and Response (1991). I 1993 utgav han boka A Place Among Nations: Israel and the World. I 1995 kom boka Fighting Terrorism: How Democracies Can Defeat Domeestic and International Terrorism.
