Moshe Arens har i mange år vært en framtredende politiker i Israel. Han representerer Likud. Ved det kommende valget stiller han ikke opp, blant annet på grunn av høy alder. Men den nåværende atmosfæren av personlig vinning og bruk av tvilsomme metoder passer dårlig for Moshe Arens, som er respektert i alle fløyer i Israel som en mann med stor personlig integritet.
Under Golfkrigen i 1991 var Moshe Arens forsvarsminister i Israel. 3. februar dette året holdt han en tale. Deler av talen var gjengitt i Israels radios sending på engelsk, og vi refererer etter den.
Moshe Arens sa at det er trukket mange paralleller mellom Hitler og Saddam Hussein. (Nå i 2003 er «utviklingen» kommet lenger – nå er det visst helst president Bush som blir sammenliknet med Hitler.) Men, sa Arens, en av de store forskjellene mellom Hitler og Saddam Hussein lå i verdens reaksjon på dem: Verden bøyde seg for Hitler i altfor stor grad, men den gav ikke Hitler våpen. Men verden, også vestlige land, har rustet opp Saddam Hussein.
Hadde det stått til Frankrike, ville Saddam Hussein for lengst hatt atomvåpen [altså lenge før 1991]. Frankrike bygde et atomanlegg i Irak, og det anlegget kunne brukes til å framstille atomvåpen. Israel forhindret dette ved å bombe anlegget, en handling som skaffet Israel meget sterk fordømmelse [ikke minst fra Norge, men også fra USA og resten av verden. Dette var i 1981.]
Tyske, franske og italienske firmaer har hjulpet Saddam Hussein med å skaffe seg store mengder giftgass, mens myndighetene i disse landene har lukket øynene solid igjen. Tyske firmaer har hjulpet Irak med å bygge om rakettene sine slik at de kan nå Israel.
Saken er, sa Moshe Arens: Vestlige land hadde ingen betenkeligheter med å gi Saddam Hussein hvilke massedrapsvåpen som helst så lenge de trodde at han skulle bruke dem mot Israel.
Først da vestlige interesser kom inn i bildet, ble holdningen til Saddam Hussein en annen.
