I februar var han på besøk i Iran. Han ble mottatt av president Mohammed Khatami med kyss og vennlighet. Deretter ble han tatt med på omvisning. Iran har to kjernefysiske anlegg. Et er ved Natanz. Der anriker man uran. Det andre er ved Arak. Der lager man tungtvann. Washington fortalte om anleggene sommeren 2002, etter flere år uten at de ble rapportert.
Iran gjør det motsatte av Irak. Mens Irak har gjemt tingene unna, forteller Iran åpent om sine anlegg. Joda, de anriker uran, men det er bare til fredelige formål. – 1000 små sentrifuger kan produsere nok uran til en atombombe i året.
El Baradei sa at alt så fint ut. Men Iran forklarte ikke hvorfor et land som svømmer i olje og naturgass skulle ha behov for å investere enorme pengesummer i anriket uran, tungtvann, atomkraftanlegg og urangruver.
El Baradei sa at Iran hadde lovet å undertegne tilleggsprotokollen. Men en iraner som var til stede, korrigerte det og sa at Iran bare hadde lovet å drøfte å undertegne den.
Besøket har betydd et nytt skritt i retning av å «hvitvaske» en intens atom-aktivitet. Alle vestlige erretningsorganisasjoner er enige om at Iran holder på med å utvikle atomvåpen. En israelsk ekspert sier at dersom Iran ikke undertegner tilleggsprotokollen før landet har produsert nok spaltbart materiale av våpen-type, er det et bevis på at landet holder på med å lage atomvåpen.
Fritt etter en artikkel av militærkorrespondenten Ze’ev Schiff den 26. februar 2003 i hans avis Ha’aretz.