Mandag ettermiddag publiserte Winograd-komiteen sin første delrapport, som fokuserer på de fem første dagene av Den andre Libanon-krigen.
Sammendrag av Winograd-komiteens første delrapport (Jpost)
Her følger noen hovedpunkter i kritikken som blir reist mot Israels politiske og militære toppledelse.
Statsminister Ehud Olmert kritiseres fordi
beslutningsprosessen under de første dagene av krigen var dårlig eller forhastet
han fulgte hærens planer «blindt»
han ikke krevde å få se alternative operasjonsplaner
han ikke definerte spesifikke mål for krigen
han ikke forstod hvor dårlig forberedt IDF var, og fordi han ikke stilte spørsmål ved dette før han gikk til krig
Komiteen mener den raske avgjørelsen om å gå til krig viser «mangel på dømmekraft, ansvar og forsiktighet». I rapportens siste kapittel, som også inkluderer komiteens konklusjoner, blir statsministeren beskrevet som en passiv leder.
Forsvarsminister Amir Peretz kritiseres fordi
han aksepterte rollen som forsvarsminister uten å ha tilstrekkelig militær erfaring
han ikke søkte assistanse fra militære eksperter
han ikke fulgte en ordentlig beslutningsprosess, og ikke ba om å bli forelagt alternative operasjonsplaner
Forsvarssjef Dan Halutz (som trakk seg i januar) kritiseres fordi
han anbefalte å gå til krig uten å forelegge regjeringen alternativer
han nektet offiserer å presentere alternative synspunkter til regjeringen
han ikke tok trusselen fra Hizbollahs Katyusha-raketter tilstrekkelig på alvor
han ikke informerte forsvarsministeren godt nok om tilstanden til IDF-styrkene i forkant av bakkeoperasjonen.
Komiteen mener Halutz var dominerende i regjeringens avgjørelser, og at han handlet impulsivt.
Israels regjering kritiseres på generelt grunnlag fordi
regjeringsmedlemmene aksepterte militære planer uten å evaluere dem i detalj og uten å be om alternativer
Israels tidligere regjeringer, under Ehud Barak og Ariel Sharon, kritiseres fordi
de stilltiende lot Hizbollah sette opp militære baser i Sør-Libanon nær grensen til Israel
Komiteen gir også kritikk av den generelle israelske forsvarspolitikken de siste Knesset-periodene. Israel har gjennom flere år i forkant av krigen redusert sine forsvarsbudsjetter og gitt lite prioritet til øvelser med krigsscenarier.
– På 25 år har det ikke vært noen krig. IDF var ikke klar for en krig, av utallige grunner. En av dem er at de politiske og militære lederne bestemte at krigenes tidsalder er over, og at IDF hadde nok makt og evne til å levere smertefulle påminnelser om dette til dem som ikke visste det, heter det i rapporten.