20. februar publiserte New York Times en artikkel som beskrev vanskelighetene Israel vil møte dersom de setter i gang et militært angrep mot Irans atominstallasjoner. I Norge ble artikkelens hovedpunkter gjengitt av nyhetsbyrået NTB. Avstanden er for stor, anleggene for spredt og for godt beskyttet, hevder tvilerne.
I New York Times-artikkelen er det lite, kanskje ikke noe, ny informasjon, innvender journalist Anshel Pfeffer i Ha’aretz.
– Selv de mest optimistiske planleggerne og offiserene i IDF tror ikke at Israel fullstendig kan utslette Irans atomkapasitet. Det er ikke noe nytt, skriver Pfeffer. Men en aksjon kan sette atomprogrammet flere år tilbake.
350 kampfly er klare
Militærekspertene som uttaler seg til New York Times mener Israel vil trenge minst hundre krigsfly i et angrep mot Irans atominstallasjoner. Dette er sannsynligvis et lavt anslag, mener Pfeffer. Dersom Israel også skal ramme forskningssenter, rakettbaser, luftvernbatterier, radarstasjoner og fabrikker kan det være behov for enda flere fly. IDF vil sannsynligvis også på samme tid sende fly mot Libanon og Gaza, kanskje Syria, for å ramme rakettbatteriene som truer Israel med gjengjeldelse i et forhåndsangrep.
– Det er nettopp [en aksjon mot Iran] det israelske luftforsvaret er blitt utstyrt for i løpet av de siste 15 årene, skriver Pfeffer. Mellom 1996 og 2009 kjøpte Israel 125 avanserte F-15 og F-16, spesielt tilpasset for å gjennomføre strategiske angrep over lang avstand. I tillegg til disse fem skvadronene med toppmoderne fly, har IAF ni skvadroner med eldre modeller av F-16 og F-15. Totalt har Israel omkring 350 kampfly, en større flåte enn land som Storbritannia og Tyskland.
Tankfly er flaskehals
Israel har ikke bare sikret seg kampfly, en betydelig del av forsvarsbudsjettet er også brukt på tankfly, langdistanse-droner og fly for elektronisk krigføring.
– De siste årene har israelske representanter snappet opp hvert eneste gamle Boeing 707-fly i god stand og konvertert dem til tankfly. I følge ulike kilder har IAF nå mellom åtte eller ni slike tankfly, forteller Pfeffer. (Et av flyene skal tidligere ha vært privatflyet til Egypts president Anwar Sadat.)
Tankflyene er en flaskehals for operasjonen. Med den avstanden det her er snakk om, vil et tankfly kunne gi ekstra drivstoff til omkring åtte F-16 eller fire store F-15. Dette begrenser hvor mange kampfly som samtidig kan delta i et angrep.
– Denne begrensningen vil sannsynligvis føre til en bølge av angrep, hvor de viktigste målene og luftvernsystemene vil bli angrepet først, og de neste bølgene handler om å ramme sekundære mål, skriver Pfeffer.
Amerikanernes tilbaketrekning fra Irak har etterlatt et irakisk luftrom praktisk talt uten luftforsvar. Dette kan gi åpning for Israel til å korteste distanse rett østover til Iran.
Israel har mottatt hundre GBU-28 bomber fra USA. De fleste av Irans atomanlegg er fortsatt ikke beskyttet tilstrekkelig til å stå imot slike bomber, skriver Pfeffer.
– Det er få, hovedsakelig isolerte, stemmer i det israelske establishment som tviler på at et storangrep mot Iran vil bli en suksess. Det er konsensus om at det vil bli en komplisert og vanskelig operasjon, men at den klart er innenfor IAFs kapasitet, konkluderer journalisten.
