Israelske økonomiske tjenestemenn er i sjokk etter at Trump-administrasjonen innførte en toll på 17% på israelske varer. De kaller beslutningen urettferdig.
Tollen på israelske varer er en del av den omfattende tollmuren som ble kunngjort av USAs president Donald Trump på onsdag. Han kunngjorde en grunnleggende tollsats på 10% på all import til USA og høyere toll fra noen av landets største handelspartnere. På varer fra Israel er det innført 17% toll.
Israel har svært lite toll på amerikanske varer og hadde også kunngjort at de skulle fjerne alle gjenværende tollsatser. Israel var overbevist om at det ville forhindre at USA innførte toll på israelske varer, men det hjalp altså ikke.
– Dette kommer til å bli hardt for oss og dette er en beslutning vi må jobbe for å endre, sier tjenestemennene, som uttaler seg anonymt til israelsk media.
Finansminister Bezalel Smotrich sier finansdepartementet skal gjennomgå hvordan tollsatsen vil påvirke den israelske økonomien fremover.
En tjenesteperson i finansdepartementet mener tollsatsen er basert på at Israel har et handelsoverskudd på over 80 milliarder kroner med USA, med en eksport av israelske varer til USA på over 170 milliarder kroner i 2024.
Men den israelske journalisten og kommentatoren Haviv Rettig Gur mener det blir feil av USA å straffe Israel for at de har et handelsoverskudd. Han sier handelsoverskuddet kommer av at USA kjøper mye dyr høyteknologi fra Israel.
– Vi konsumerer mange amerikanske varer, men mye av dette forbruket, for eksempel McDonalds og Coca-Cola, er gjennom lokale datterselskaper som disse selskapene har etablert. Da teller ikke dette som import, påpeker han.
USA kjøper også opp israelske teknologibedrifter for enorme summer.
– Vår befolkning er rett og slett er for liten til å kjøpe like mye tilbake. Med andre ord er handelsoverskuddet et resultat av at dere finner vår høyteknologi svært verdifull for den amerikanske økonomien, spesielt teknologi og forsvarsindustrien. Nå straffer dere oss for dette, sier Rettig Gur.
Foreløpig er det mye som er uklart rundt tollmuren, men tjenestepersonen i finansdepartementet sier at de ikke tror tollen vil gjelde salg av tjenester. Nesten halvparten av den israelske eksporten er i form av høyteknologiske tjenester. Høyteknologi utgjør 20% av Israels bruttonasjonalprodukt.
Økonomen Michel Nies tror tollsatsen vil koste israelsk økonomi 30 milliarder kroner. Hvis det blir toll også på tjenesteyting og på programvareprodukter, så vil det kunne få langt større konsekvenser for den israelske økonomien.
Ron Tomer, som representerer produksjonsbedriftene i Israel, sier at hvis tollen blir stående vil det være en tilbakegang i handelen og investeringen mellom de to landene, «spesielt med tanke på det langvarige, dype og lojale forholdet mellom våre to nasjoner».
Tomer er overrasket over påstanden fra USA om at Israel har en toll på 33% på amerikanske varer, noe han mener ikke stemmer. Israel og USA har i 40 år hatt en frihandelsavtale. Rundt 98% av varene som importeres fra USA er tollfrie. Den totale tollen på import av amerikanske varer, i som i hovedsak er i landbrukssektoren, utgjør ikke mer enn rundt 100 millioner kroner årlig.
USA er Israels viktigste handelspartner og i 2024 var handelen mellom de to landene på nesten 580 milliarder kroner. 70% av dette var israelsk eksport.
