Norske medier har de siste ukene satt fokus på hvordan nye
palestinske skolebøker er mer ekstreme enn før. De fremmer jihad og motarbeider
fred, konkluderer Aftenposten. Hundre eksempler fra dette årets skolebøker er
samlet av instituttet IMPACT-se på engelsk, og 44 eksempler er også oversatt
til norsk av Med Israel for fred (MIFF).
I Vårt Land 22. november (Øyvind Wistrøm) og Dagen 25. november (Hans Morten Haugen og Jens Olav Mæland) forsøker anti-israelske skribenter å avspore med å vende kritikken mot israelske skolebøker. Begge artiklene bygger på en rapport av Nurit Peled-Elhanan fra 2012, og begge artiklene inneholder derfor en lang serie med feil.
For det første er anklagene mot israelske skolebøker kraftig
foreldet. Bare 3 av 18 bøker i Peled-Elhanans rapport er fortsatt godkjent av
israelske utdanningsmyndigheter som pensumlitteratur skoleåret 2019-2020.
Vi kan ikke gå inn på alt som er feil i Haugens og Mælands referat
av Peled-Elhanans rapport. Men her følger noen utvalg og noen eksempler som
motbevis. (Se
flere eksempler, scan fra skoleboksider og nøyaktig referanser her.)
Det stemmer ikke at palestinere/ arabere blir oversett i
israelske skolebøker. Det stemmer heller ikke at de blir omtalt som «primitive
bønder, oftest late» eller som «farlige og potensielle terrorister, og omtale
som et kollektiv uten nyansering». Det stemmer ikke at palestinske doktorer,
lærere eller barn ikke er omtalt eller avbildet.
1. Israelsk historiebok for 11/12-klasse: «I tillegg må det
ikke glemmes at siden 1967 har Israel kontrollert mer enn 3 millioner
palestinske arabere, som ikke har noen statsborgerrettigheter og er underlagt
styret til en militær okkupasjon.»
2. Samfunnsfagsbok for 9-klasse: Forteller en historie om en
syk, eldre palestiner som besvimer ved en israelsk kontrollpost. Elevene får i
oppgave å drøfte hvilke verdier som bør styre soldatenes vurderinger.
3. Jødisk kultur for 8-klassinger: Elevene får opplæring i
sameksistens mellom jøder og palestinere i Øst-Jerusalem. Et bilde av en
palestinsk og jødisk jente som gir hverandre en klem beskriver de positive
relasjonene som kan være.
Haugen og Mæland hevder «det ikke er tillatt i israelske
skolebøker eller klasserom å omtale fordrivingen av palestinerne i 1948». Dette
er bare tull.
4. Historiebok for 11/12-klasse: Bilde av palestinske
flyktninger med oppgaveteksten: Hvordan får bildet fram lidelsene for de
palestinske flyktningene?
5. Historiebok for 11/12-klasse (Knowing history – Nationalism in Israel and Nations – Building a State in the Middle East), bruker utrykket Nakba og forteller at palestinerne ble fordrevet av IDF fra områder under krigen i 1948.
Haugen og Mæland hevder israelske skolebøker «forherliger
krigene, og skriver at ødeleggelse av landsbyer var nødvendig for å sikre
jødisk majoritet». Nok en feil.
6. Historiebok for 11/12-klasse: Noen angrep av jødiske
grupper under krigen i 1948 blir omtalt som «terrorhandlinger», bomber mot
arabiske markeder i Jerusalem, bomber mot bolighus i Haifa og bomber mot sivile
bygninger i Jaffa og Katamon.
7. Historiebok for 11/12-klasse: Boken forklarer hvorfor
Deir Yassin-massakren er et mørkt kapittel i israelsk historie. Den var «en
flekk på Israels kamp for overlevelse og uavhengighet», og skapte følelser av
«forferdelse og avsky» blant jødene i Israel.
8. Historiebok for 11/12-klasse: En hel bok med tittelen
Uavhengighet og Nakba forteller om hendelsene i 1948 fra to ulike historiske
narrativer. På bokens forside er det et bilde av palestinske flyktninger.
Haugen og Mæland glemte beleilig nok å nevne Peled-Elhanan politiske
agenda. Hun har utmerket seg i årevis med demonisering av Israel og israelske
ledere. I 2009 hevdet hun Ehud Olmert og Ehud Barak «nyter å se barn dø». Hun
har også antydet at George Bush fortjente å dø i angrepene på Twin Tower i
2001. Det er ikke israelske skolebøker som «gir et fordreid bilde av historien»
eller «bidrar til økende rasisme»…
Wistrøm anklager IMPACT-se for «tendensiøse påstander» uten
å gi noen eksempler. Deres forskning på skolebøker i en lang rekke land blir
tatt alvorlig over store deler av verden, og kritikk som ikke er underbygget
med eksempler kan ikke tas seriøst.
Peled-Elhanan fremstiller kildematerialet feil, håndplukker
eksempler som passer med hennes tese og utelater materiale som ikke stemmer.
Hun tilbyr en ulogisk og skjev tolkning av eksemplene og presenterer en rapport
med politisk agenda. Det gjør henne til en skolebokanalytiker med lite
troverdighet. Les
mer her.
De siste årene har israelske skolebøker blitt stadig mer
forståelsesfulle over for naboer. En positiv utvikling finner IMPACT-se også i
analyser i en rekke arabiske land (for eksempel Tunisia, Marokko og Jordan), men
for det eneste pensum som blir finansiert av Norge går det i markant negativ
retning.
Dette har norske politikere mulighet til å endre hvis de har
vilje til å legge press på palestinske myndigheter. Det burde vel være enkelt,
også for Haugen og Mæland, å støtte at Norge holder delbeløp av penger til
palestinsk utdanningssektor tilbake inntil det blir slutt på at palestinske
niendeklassinger blir lovet 72 jomfruer dersom de gir sitt liv i jihad for
Allah? Eller skal norske skattebetalere måtte finne seg i å finansiere
skolebøker som fremstiller jødiske israelere som «Satans tjenere»?
