Det tverrpolitiske lovforslaget ble vedtatt med overveldende flertall, selv om deler av opposisjonen valgte å ikke delta i avstemningen. Bakgrunnen for lovforslaget er det enorme omfanget av forbrytelsene som ble begått av Hamas-terrorister under 7. oktober-massakren i det sørlige Israel.
1200 mennesker ble drept og over 250 ble kidnappet til Gazastripen.
Den eldste som ble kidnappet var 85 år gamle Shlomo Mansour. Den yngste var den ni måneder gamle babyen Kfir Bibas. Den lille babyen ble kvalt til døde av palestinske terrorister, sammen med sin bror Ariel (4 år) og moren Shira.
Mellom 5000 og 6000 palestinske terrorister deltok i angrepet inne i Israel, de fleste av dem fra Hamas. Rundt 1500 av dem ble drept i kamper med israelske styrker inne i Israel, mens rundt 300 ble tatt til fange i live. Det er disse som israelske politikere nå har bestemt skal dømmes i en spesialdomstol.
Mange av terroristene som flyktet tilbake til Gazastripen etter angrepet er siden drept i israelske luftangrep eller i kamper med israelske soldater.
Behov for en effektiv rettsprosess
For å håndtere de flere hundre terroristene som ble tatt til fange i forbindelse med angrepet har det israelske rettssystemet stått overfor en enorm utfordring.
Den nye loven gjør det mulig å opprette et eget tribunal for å sikre en rask og rettferdig prosess som tar høyde for de spesielle omstendighetene rundt 7. oktober.
Spesialdomstolen vil kunne tiltale terroristene som deltok i massakren for alle relevante forbrytelser, som angrep på israelsk suverenitet, forårsakelse av krig, bistand til en fiende under krigstid og terrorisme.
De kan også bli tiltalt for folkemord i henhold til en israelsk lov fra 1950.
De som eventuelt blir dømt for folkemord, vil kunne idømmes dødsstraff. Det var under denne loven at den tidigere nazistiske lederen Adolf Eichmann ble dømt til døden og hengt i 1962. Han er den siste som er blitt henrettet i Israel.
Den nye loven slår også fast at alle som er mistenkt, tiltalt eller dømt for å ha deltatt i 7. oktober-massakren ikke kan løslates gjennom fremtidige avtaler om løslatelse av fanger. Mange palestinske terrorister ble løslatt fra israelske fengsler i bytte mot gislene som ble tatt under 7. oktober-angrepet.
Men en slik mulighet vil ikke 7. oktober-terroristene få.
Rettferdighet for ofrene
For Israel er det avgjørende at de som sto bak voldtektene, drapene, torturen og kidnappingene blir stilt til ansvar på en måte som gjenspeiler alvoret i deres handlinger. Representanter for både regjeringen og opposisjonen understreker at dette ikke bare handler om straff, men om å dokumentere sannheten om massakren for ettertiden og sikre rettferdighet for de etterlatte.
Ved å bruke et militærtribunal kan man også håndtere sensitive bevis og vitnemål på en måte som ivaretar nasjonal sikkerhet, samtidig som man følger internasjonale standarder for rettssikkerhet.
Eksperter sammenligner det kommende rettsoppgjøret med den nevnte Eichmann-rettssaken, da Israel stilte en av hovedmennene bak Holocaust for retten. Målet er at verden skal få se det sanne ansiktet til terrorregimet på Gazastripen og de grusomhetene de påførte den israelske sivilbefolkningen.
Mens det ordinære rettssystemet i Israel er rigget for normale kriminalsaker, er dette tribunalet skreddersydd for å håndtere massedrapsmenn som har som erklært mål å utslette den jødiske staten.
Prislappen er på flere milliarder kroner
Det er foreløpig ikke bestemt hvordan spesialdomstolen skal finansieres. Prislappen kan havne på et sted mellom seks og 15 milliarder kroner. Det er hovedsaklig på grunn av planer om en egen rettsbygning og en stab på rundt 400 militært- og sivilt ansatte.
Spesialdomstolen vil bemannes med totalt 15 dommere, som enten er kvalifisert til å sitte i Høyesterett eller er internasjonale jurister som justisministeren, i samråd med utenriksministeren, anser å ha de nødvendige kvalifikasjonene for å sitte i et slikt tribunal.
Hver enkeltsak vil bli behandlet av et panel på tre dommere, der den øverste dommeren vil være en pensjonert distriktsdommer, som sitter sammen med to andre dommere som er kvalifisert til å tjene som distriktsdommere og som har ekspertise i strafferett.
Når det er saker som involvere flere tiltalte, så vil det være et panel på fem dommere. En eventuell dom kan ankes innenfor tribunalsystemet. En anke vil bli behandlet av alle de 15 dommerne i spesialdomstolen.
