Men, altså: Mubarak skulle holde en tale som ble vist på TV. Plutselig, under talen, ble sendingen avbrutt. Det ble opplyst at Mubarak hadde «en helsekrise».
Etter en times tid ble sendingen av talen gjenopptatt. Men bildene viste at Mubarak måtte ha holdt resten av talen fra et annet sted. For bildene fra parlamentet viste at representantene gikk fritt omkring. Det ville de ikke ha gjort hvis Mubarak stod på talerstolen.
Mubarak er født i mai 1928, og er altså etter hvert blitt 75 år gammel. Heller ikke diktatorer er udødelige, og Mubarak har begynt å tenke på hva som skal skje når han er borte. Han ser ut for å ha valgt den løsningen som er vanlig i den typen samfunn: Hans sønn Gamal Mubarak blir forberedt på å overta styret.
I utdanning og medieprofil holder Mubaraks Egypt en autoritær, pan-arabisk og sterkt anti-vestlig linje, med sterke innslag av persondyrkelse.
USA og andre vestlige land ser ut for å gi stilltiende samtykke til det som skjer i Egypt, antakelig ut fra den logikken at alternativet (islamisme) er enda verre. Mange mener at det svekker Vestens demokratiske profil i mange araberes øyne.
