For å fortsette forhandlingene med Iran om en ny atomavtale, så kommer USA til å legge frem tre grunnleggende krav: Et totalforbud mot anriking av uran på iransk jord, fjerning av all høyanriket uran som Iran har lagret og begrensninger på fremtidig missilproduksjon, skriver avisen Israel Hayom.
Ifølge medierapporter skal en ny runde med atomsamtaler mellom USA og Iran finne sted allerede i neste uke. Det blir eventuelt de første etter den militære kampanjen mot Irans atom- og missilprogram. Det var Israel som stod for det meste av bombingen av Irans atomprogram, men også USA involverte seg.
Før angrepet på Iran startet hadde den islamske republikken over 400 kilo med høyanriket uran, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Hvis Irans lager av uran med 60 prosent renhet blir anriket videre til 90 prosent, renheten som trengs til atomvåpen, så vil Iran ha nok høyanriket uran til ti atombomber.
Har man anriket uran på 60 prosent renhet, så har man allerede gjort den vanskeligste jobben. Å gå til 90 prosent vil være et relativt lite sprang.
Både USA og Israel er bekymret for at hvis Iran fortsatt sitter på mesteparten av sin høyanriket uran, så kan de i hemmelighet akselerere sine atomambisjoner eller utvikle «en skitten bombe», et radiologisk våpen. Etterretningstjenestene i begge landene overvåker situasjonen tett.
Iran har tidligere vært interessert i å få på plass en atomavtale med USA, for at de økonomiske sanksjonene mot landet skal bli lettet. Men sanksjonene blir ikke lettet hvis ikke Iran går med på de amerikanske kravene. USA kommer også med en implisitt advarsel om at hvis Iran nekter å gi fra seg sitt lager av høyanriket uran, så risikerer de å bli utsatt for et nytt militært angrep.
USA har vært fast bestemt på at det iranske regimet ikke skal få lov til å utvikle atomvåpen, og det nylige angrepet på Irans atomanlegg viser at de mener alvor.
De samme kravene ble også fremmet av USA før den militære operasjonen startet, men da avviste Iran kravene og mente de hadde rett til å anrike uran. Men etter det israelske og amerikanske angrepet på atomprogrammet, så står Iran i en mye svakere posisjon i forhandlingene.
Både IDF og Israels atomenergikommisjon mener angrepet på det iranske atomprogrammet har bremset Irans muligheter til å utvikle atomvåpen med flere år. Denne kommisjonen er Israels ledende myndighet i atomspørsmål.
I tillegg til at Israel bombet iranske atomanlegg ble det også utført målrettede drap på nøkkelpersoner i det iranske atomprogrammet. Disse er ikke lette å erstatte. Alle de drepte skal ha vært involvert i Irans militære atomprosjekt.