Dessverre ble den også ukritisk videreformidlet av en rekke norske medier, som VG, NRK og Aftenposten, uten vesentlig etterprøving av kildene eller konteksten. Også her i Norge ble historien presentert i tråd med Haaretz’ vinkling – som om det dreide seg om en systematisk israelsk massakre mot sultne sivile.
Men hva sier de som faktisk har vært på bakken?
I en fersk videosamtale publisert på YouTube den 30. juni 2025, går den britiske militæreksperten Andrew Fox i dybden på historien – og river den fra hverandre. Samtalen ledes av Aylana Meisel-Diament, leder for The Israel Law & Liberty Forum, og belyser virkeligheten bak overskriften – og den informasjonen som ikke får plass i de vestlige medienes narrativ.
Fox er ingen tilfeldig observatør. Han er tidligere britisk offiser, Midtøsten-analytiker og tilknyttet Henry Jackson Society i London. Han har reist inn i Gaza sammen med IDF under krigen, besøkt frontlinjene, vært i Hamas-tunneler, og møtt både soldater, offiserer og ministre. I samtalen beskriver han det som møtte ham: en ekstremt kompleks og farlig militæroperasjon – og en humanitær innsats som krever mer mot enn de fleste aner.
Fox besøkte MIFF i mai 2025. Se videoen av foredraget her.
Realiteten bak Gaza Humanitarian Foundation
Sentralt i saken står Gaza Humanitarian Foundation (GHF), et amerikansk-israelsk initiativ som siden mai 2025 har distribuert millioner av måltider til sivile i Gaza. Poenget med GHF er å bryte Hamas’ kontroll over matforsyningen – og hindre at terrorgruppen fortsetter å bruke mat som et verktøy for å skaffe seg lojalitet og beskyttelse fra sivilbefolkningen.
Men som Fox påpeker: det er nettopp disse distribusjonspunktene som ofte blir angrepet av Hamas – ikke bare med raketter, men med infiltrasjoner, menneskelige skjold og kaos. Det finnes derfor ikke noe «normalt» scenario for å holde ro og orden rundt disse stedene. Varselsskudd er ofte det eneste tilgjengelige verktøyet.
“Jeg har selv skutt varselsskudd i Afghanistan,” sier Fox. “Dette er vanlig praksis i militær kontekst – skudd over hodene for å få folkemengder til å stoppe.”
Å hevde at disse skuddene var direkte rettet mot sivile med hensikt om å drepe, mener han er en grov og bevisst forvrengning.
Fra skudd til overskrift
Haaretz-artikkelen insinuerer at IDF bruker tungt skyts mot ubevæpnede mennesker. Fox gjør et enkelt, men knusende poeng: hvis IDF virkelig hadde brukt maskingevær, mortérer og snikskyttere mot matkøer, slik artikkelen antyder, ville man sett langt høyere dødstall enn én til fem personer om dagen.
Videre minner han oss på forskjellen mellom «å skyte mot» og «å skyte i retning av». Å bruke begreper som ikke skiller mellom varselsskudd og drap er ikke journalistikk. Det er aktivisme forkledd som etterforskning.
Han er også tydelig på at Israel – i motsetning til sine motstandere – faktisk etterforsker og straffer overtredelser. Han viser til det israelske militærets Fact-Finding Assessment Mechanism, og til det juridiske apparatet som har pågått gjennom hele konflikten. Der enkelte vestlige (og norske) medier fremstiller Israel som uansvarlig, viser virkeligheten et annet bilde: en hær som både erkjenner, etterforsker og forsøker å forbedre seg – midt i en av de mest krevende krigssonene i verden.
Tallene som ikke stemmer
Et annet sentralt punkt i samtalen er tallene på drepte palestinere. I flere måneder har vestlige (og norske) medier gjentatt påstanden om at 70 % av de drepte er kvinner og barn. Men hvor kommer disse tallene fra? Svaret: Hamas’ eget helsedepartement – et organ fullstendig kontrollert av terrororganisasjonen selv.
Fox ledet en gjennomgang kalt Questionable Counting i regi av Henry Jackson Society. Den avdekket at listene var fulle av feil: menn oppført som kvinner, voksne som barn, og personer som allerede var døde – eller som ble drept av Hamas – ført opp som ofre for IDF. I april innrømmet Hamas at tusenvis av navn måtte fjernes. Likevel siteres fortsatt de opprinnelige listene ukritisk – også i Norge.
Israel – en hær som blir dømt for å forsvare seg
Fox sier det rett ut: det finnes – som i alle hærer – enkeltpersoner i IDF som har brutt reglene. Det finnes krigsforbrytelser som må etterforskes og straffes. Men det finnes ikke systematiske overgrep. Tvert imot har han aldri sett en hær som er så fokusert på å gjøre ting riktig, under så umulige forhold.
Han peker også på dobbeltmoralen: ingen andre hærer i verden – verken britiske, amerikanske eller australske – blir bedømt etter standarden som Israel holdes til.
“Alle forventer at IDF skal være perfekte. Og når de ikke er det, blir de dømt som om de var onde,” sier han.
En krig for overlevelse
Til slutt minner Fox oss på hva dette handler om: ikke en krig for ære, land eller olje – men for overlevelse. 7. oktober startet Hamas en massakre mot sivile israelere som mangler sidestykke i moderne historie. Dette var ikke et angrep for å oppnå et strategisk mål. Det var et folkemord i praksis.
Israel svarte. Ikke med ønsket om hevn, men med plikten til å forsvare sine borgere og hindre at noe lignende skjer igjen. Å forvente kirurgisk presisjon i et område der Hamas har gravd 500 km med tunneler under skoler og sykehus, er ikke bare urealistisk – det er uredelig.
Konklusjon
Det som fremkommer i samtalen mellom Aylana Meisel-Diament og Andrew Fox er ikke et forsvar for feil. Det er en oppklaring av kontekst – og en tydelig utfordring til vestlige (og norske) medier: slutt å gjøre dere selv til mikrofonstativ for Hamas, og begynn å ettergå kildene deres med samme skepsis som dere viser Israel.
Å hjelpe sivile i Gaza og samtidig bekjempe Hamas er ikke en selvmotsigelse. Det er et mirakel at det i det hele tatt er mulig. Og det er det Israel forsøker på – hver dag.
Se hele samtalen her:
