Tirsdag 19. august var det partilederdebatt på TV2, og krigen på Gaza-stripen var tema for siste halvdel av sendingen.
Statsminister Jonas Gahr Støre ble tidlig utfordret av TV2s programleder.
«Det tok litt tid før du kalte Hamas en terrororganisasjon,» sa Arill Riise.
«Nei, det skjedde samme helg. Vi har fordømt Hams sitt angrep,» svarte Støre.
«Nei, det skjedde onsdagen etter,» skjøt FrP-leder Sylvi Listhaug inn.
Regjeringen ville ikke i første omgang benevne angrepet 7. oktober som et terrorangrep (bare hør hva utenriksminister Anniken Huitfeldt sa på Dagsrevyen 7. oktober 2023). Det var kun etter sterkt politisk press at regjeringen fordømte angrepet som terror – det kom onsdag 11. oktober 2023 i Stortinget.
Listhaug hadde rett, men Støre forlot sannheten fra første stund. Og han fortsatte å holde seg borte fra sannheten senere i debatten.
«Det går virkelig tungt inn i meg å se på at lederen av Kristelig Folkeparti ikke kan fordømme at det skjer utslettelse av et folk – 2 millioner mennesker – som nå sultes gjennom politikk. Ikke tilfeldig, men fordi det står ledere i Israel og sier: De skal ikke få mat, de skal ikke få vann, hjelpen skal ikke komme inn,» sa Støre.
Samme dag slapp det inn 400 lastebiler med humanitære varer gjennom israelske grensestasjoner. Det står varer tilsvarende flere hundre lastebil-lass på Gaza-siden av grensen, ferdig kontrollert av Israel og klar til distribusjon. I tillegg ble det sluppet 185 paller med forsyninger fra luften.
Men det er ikke alt. Amerikanerne og israelerne har satt opp en separat matforsyningsordning siden mai, hvor det er distribuert 129 millioner måltider. Mer enn 1,4 millioner måltider ble levert ut tirsdag 19. august – dagen da Støre hevdet at sult er politikk for Israel.
Fra 7. oktober 2023 til 17. august 2025 er det levert nesten 2 millioner tonn med nødhjelp via israelske grensestasjoner.
Israels mål med krigen i Gaza er ikke å sulte befolkningen, men å nedkjempe Hamas militært, nekte dem muligheten til å styre Gaza i framtiden og få gislene hjem. For å nå dette målet har Israel forsøkt ulike løsninger, blant annet perioder med stans i matleveranser for å legge press på Hamas. Men Hamas lar seg ikke presse av dette, de har humanitær krise for sin egen sivilbefolkningen som en taktikk. Klarer de å skape en krise på Gaza, vil det øke det internasjonale presset mot Israel. På lang sikt håper de at en israelsk paria-status vil være med på å ødelegge den jødiske staten fullstendig.
Israels mål de siste månedene har vært å levere mat til Gaza uten at Hamas kan ta kontrollen over forsyningene. Israelske ledere vil at maten skal komme fram til sivilbefolkningen, og ikke ende i jihadistenes lagerrom. For å fjerne Hamas sin innflytelse over matforsyningene, har Israel krevd at internasjonale hjelpeorganisasjoner sender inn lister over sine ansatte på Gaza-stripen. Det er det mange hjelpeorganisasjoner som nekter å sende inn, og dermed blir humanitær hjelp forsinket.
PS! Det var ikke bare Støre som forlot sannheten fra første stund i debatten, det gjorde også TV2 – ved å vise bilder av barn med underliggende sykdommer som om de er representative for barn ellers på Gaza-stripen.
Ti spørsmål til Støre
Støre og de andre partilederne som ensidig fordømmer Israel for folkemord burde stille seg selv noen spørsmål. (Spørsmålene er samlet av Salo Aizenberg og publisert på X 18. august 2025. Tilpasset på til norsk av MIFF.)
1. Hvis utryddelse av det palestinske folket er Israels mål, hvorfor har det ikke skjedd?
Hvis Israel ønsket å drepe 100.000 eller flere gazaboere på én dag, kunne de lett gjøre det, for eksempel ved å teppebombe det humanitære området Al-Mawasi. Du hevder at Israels ledere fører en utryddelsespolitikk, ledet av regjeringen og IDF, mot palestinere utelukkende på grunn av deres identitet. Noen peker på Hamas’ påstand om 60.000 dødsfall som bevis, men det skjerper bare spørsmålet: Hvis utryddelse av det palestinske folket virkelig var målet, hvorfor stoppe ved titusenvis når Israel har kapasitet til å drepe millioner på dager? Hvorfor har det aldri blitt utført noe slikt angrep etter 22 måneder? Du slipper ikke unna ved å påpeke at folkemord ikke krever massedrap. Hvorfor har en stat som angivelig er fast bestemt på å utrydde det palestinske folket ikke tatt de åpenbare skrittene for å oppnå det?
2. Hvorfor er millioner av palestinere trygge under full israelsk kontroll?
Arabiske israelere, omtrent to millioner mennesker, er etnisk sett det samme folket som palestinerne i Gaza og kalles ofte palestinske statsborgere i Israel. De lever under full israelsk autoritet, men ikke en eneste har blitt utryddet. Historien viser at når folkemordsregimer har uhindret tilgang til nettopp den befolkningen de ønsker å ødelegge, er den befolkningen i umiddelbar og dødelig fare. Kan du sitere et enkelt folkemord der millioner av de antatte ofrene levde trygt under gjerningsmannens styre, til og med tjenestegjorde i dens regjering og institusjoner? Hvis Israel forfølger utryddelse av det palestinske folket, hvordan forener du denne virkeligheten?
3. Hvorfor er palestinere på Vestbredden uberørt?
Tre millioner palestinere bor på Vestbredden, det samme folkeslaget som i Gaza. Israel kunne drept mange tusen der i løpet av timer hvis utryddelse virkelig var politikken, men dette har ikke skjedd på 22 måneder. Hvorfor skulle en stat som er fast bestemt på å ødelegge det palestinske folket la millioner være uskadd mens den angivelig utfører et folkemord i nabolandet? Hvis utryddelse av palestinere som sådan var politikken, ville det ikke være noen grunn til å skille mellom geografiske områder eller styresett. Og ikke fall tilbake på påstanden om at Vestbredden er annerledes fordi krigen er mot Hamas, siden din egen anklage insisterer på at den eneste rimelige konklusjonen fra Israels handlinger i Gaza er utryddelse av palestinere som sådan.
4. Hvordan passer den juridiske standarden for å bevise folkemordsintensjon her?
Den internasjonale domstolen har fastslått at folkemordsintensjon må være den eneste rimelige konklusjonen fra en stats oppførsel (Bosnia mot Serbia, avsnitt 373; Kroatia mot Serbia, avsnitt 148). Israels erklærte mål har vært å ødelegge Hamas og få frigitt gislene. I jakten på dette målet har over tre tusen IDF-soldater fått alvorlige skader og 450 er drept, noe som er bevis på en faktisk krig mot en væpnet motstander. Folkemordsregimer sender ikke soldater for å dø i dør-til-dør-kamp når de kan utrydde hele befolkninger i sin helhet. Hvordan kan da folkemord være den eneste rimelige konklusjonen fra Israels handlinger i Gaza?
5. Hvordan stemmer «bevisst sult» overens med de faktiske matdataene?
Du hevder at Israels utryddelsespolitikk mot palestinere også utføres gjennom bevisst sult. Likevel har Israel tillatt over 1,4 millioner tonn mat inn i Gaza siden 7. oktober, noe som overstiger det daglige gjennomsnittet før krigen, og ifølge standard kaloriestimater er det tilstrekkelig for befolkningen i denne perioden. FN-rapporter for store deler av krigen viser daglige lastebilinnkjøringer som samsvarer med eller overstiger nivåene før krigen. Bestrider du disse tallene? I så fall, oppgi tallene og metodene dine, og forklar hvordan de stemmer overens med en statlig politikk om å sulte palestinere i hjel. Hvis svaret ditt er distribusjonsproblemer inne i Gaza, er ikke det bevis på en intensjon om å holde tilbake mat gjennom politikk. Og hvis utryddelse virkelig var målet, hvorfor tillate mat i det hele tatt?
6. Hvor er hungersnøden, hvor er sultdødsfallene?
Selv ifølge Hamas’ telling har omtrent 200 mennesker dødd av sult siden 7. oktober. Uten mat dør de fleste innen omtrent to måneder. En vedvarende hungersnød i denne perioden ville ha ført til dødsfall i hundretusenvis. Hvordan forener du det med en påstand om en bevisst israelsk sultepolitikk rettet mot utryddelse? Hvis du hevder at det var alvorlig sult bare nylig, innrømmer du at det ikke var noen hungersnød de første 20 månedene, mens det påståtte folkemordet angivelig allerede var i gang. Hvordan er denne tidslinjen i samsvar med en utryddelsespolitikk ved sult?
7. Hvorfor risikerer IDF soldaters liv i dør-til-dør-kamper?
Israel har sett tusenvis av soldater bli skadd eller drept i Gaza, mye av dette fra nærkamp mot snikskyttere, veibomber og minefeller. Hvis folkemord var målet, hvorfor skulle Israel velge en kampmetode som utsetter soldatene for høy risiko i stedet for å unngå tap ved å utslette alle fra luften? Hvis påstanden din er at den eneste rimelige konklusjonen er folkemordsintensjon, hvordan forklarer du disse kostbare bakkeoperasjonene?
8. Hvorfor er tapsforholdet mellom sivile og stridende lavere enn i andre nylige bykriger?
Hamas hevder at rundt 60.000 gazaboere har blitt drept, mens Israel sier at mer enn 20.000 var stridende. Selv om man tar Hamas’ tall for pålydende, er forholdet mellom sivile og stridende omtrent 2:1. Til sammenligning var rapporterte forhold i amerikanske og allierte operasjoner i Irak og Afghanistan 3:1 til 5:1. Hvis Israels intensjon var den vilkårlige massakren på palestinere, hvorfor er forholdstallene lavere enn andre vestlige militærstyrkers i bykriger? Hvis du bestrider disse tallene, gi din egen analyse – og forklar deretter om de ligner anerkjente mønstre av folkemord, eller de tragiske, men typiske utfallene av moderne bykamper.
9. Hvorfor er IDFs taktikker ofte i samsvar med å unngå sivil skade?
Israel har gjentatte ganger brukt taktikker som evakueringsvarsler og opprettelse av humanitære korridorer før angrep, tiltak som bremser operasjoner og gir forhåndsvarsel til fiendtlige krigere. For eksempel ventet Israel i uker med å angripe Rafah, noe som tillot en evakuering. Noen militæreksperter har kalt disse tiltakene enestående i krigføringens historie. Disse tiltakene er ikke alltid perfekte eller effektive, men de er unødvendige hvis hensikten var å slakte det palestinske folket. I kjente folkemord har gjerningsmennene aldri tatt aktive skritt for å begrense tap blant nettopp den gruppen de forsøkte å utrydde. Hvordan kan slike handlinger forklares hvis Israels sanne mål er folkemord?
10. Hvorfor legge til rette for massemedisinsk behandling hvis målet er utryddelse?
I februar 2025 fullførte WHO, i samarbeid med Israel, en massevaksinasjonskampanje mot polio for over 600.000 barn under 10 år i Gaza, omtrent 95 prosent av den aldersgruppen. Dette var den tredje vaksinasjonsrunden som startet i september 2024. Hvorfor ville en stat som har til hensikt å drepe palestinere for deres identitet samtidig bidra til å vaksinere nesten alle Gazas små barn mot sykdom? Bruker gjerningsmennene noen gang ressurser på å bevare livene til den befolkningen de er anklaget for å forsøke å ødelegge i anerkjente folkemord? Hvordan forklarer du denne motsetningen?
Konklusjon
Disse ti spørsmålene viser at folkemordsanklagen ikke bare er svak, men også uholdbar. En så alvorlig anklage som folkemord krever klare og overveldende bevis, men likevel er historien full av motsetninger: millioner av palestinere forblir uskadd under israelsk myndighet; tapsforhold ligner mer på andre moderne kriger enn masseutryddelse; mat, medisiner og vaksiner har fortsatt å nå Gaza gjennom hele konflikten; og de angivelige uttalelsene om «folkemordsintensjoner» fra israelske ledere kollapser under gransking. I virkeligheten er folkemordsanklagen en bevisst inversjon av selve 7. oktober 2023: Hamas utførte massedrap med folkemordsintensjoner, men anklagen blir vendt over på Israel for å hvitvaske disse forbrytelsene og omformulere Israel til skurken. Når fakta så konsekvent peker bort fra forsettlig utryddelse, er det ikke lenger forskning å holde fast ved folkemordfortellingen. Det er propaganda som utgir seg for å være forskning.
