MIFF-medlem Tore Kårbø har i dag sendt følgende e-post til NRK, Kirkens Nødhjelp og Dag Henrik Tuastad.
–
Til: NRK Helgemorgen, Dag Henrik Tuastad og Anne Cecilie Kaltenborn
Emne: Ufullstendig og misvisende forklaring av situasjonen i Midtøsten
Hei,
Jeg viser til innslaget «Store lidelser i Midtøsten» sendt 16.05.2026. Programleder stilte to helt legitime spørsmål: Hvordan kunne dette skje? og Hva er Israels mål? Problemet er at svarene dere formidlet utelot de aktørene som faktisk driver konfliktene. Resultatet ble en forklaring som ikke henger sammen- eller verre: gir inntrykk av at Israel alene er skyldig.
I innslaget deltok Anne Cecilie Kaltenborn, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, som rapporterte fra Midtøsten, og Dag Henrik Tuastad, førstelektor og Midtøsten‑forsker ved Universitetet i Oslo, som satt i studio.
1. Iran, Hamas og Hizbollah ble ikke (tilstrekkelig) nevnt
Det er vanskelig å forstå hvordan man kan forklare situasjonen i Gaza, på Vestbredden eller i Sør‑Libanon uten å nevne Irans regionale strategi, Hamas’ ideologi og avvisning av avvæpning, Hizbollahs raketter og militære aktivitet, samt PIJ og PFLP på Gaza og Vestbredden. Disse aktørene er alle relevante når det gjelder hvorfor det er krig. Det er i hvert fall vanskelig å se hvordan publikum skal få et helhetlig bilde når disse faktorene utelates.
2. Dere beskrev lidelse, men ikke årsakene til lidelsen
Kaltenborn beskrev lidelse i Gaza, på Vestbredden og i Libanon. Det er reelt. Men dere nevnte ikke at Hamas nekter å avvæpne seg, at Hizbollah skyter raketter også under våpenhvile, at FN‑resolusjon 1701 krever at Hizbollah skal trekkes nord for Litani, eller at FN‑resolusjon 2803 (2025) krever avvæpning av Hamas som forutsetning for israelsk tilbaketrekning.
Og ikke minst blir det ikke diskutert/problematisert at både Hamas og Hizbolla bruker som bevist strategi å skjule terrorister og våpen, og grave tuneller, blant sivile!
De ØNSKER sivile tap!
Når disse forholdene utelates, fremstår lidelsen som konsekvens av Israel alene.
3. Den gule linjen
Den gule linjen er en militær frontlinje, ikke en politisk grense. FN‑resolusjon 2803 sier eksplisitt at Israel kan trekke seg tilbake når Hamas er avvæpnet og Gaza demilitarisert. Dette ble ikke nevnt i reportasjen; i stedet fikk seerne bare høre at «palestinerne presses inn på et stadig mindre område».
Det ble heller ikke nevnt at Israel tidligere har trukket seg ut både fra Sør‑Libanon (2000) og fra Gaza (2005). Det gjør det vanskelig å forstå hvorfor den gule linjen fremstilles som et uttrykk for ekspansjon, når FN‑mandatet selv knytter tilbaketrekning til avvæpning.
4. Tuastads forklaringsramme manglet de viktigste premissene
Tuastad snakket om bosettere, okkupasjon, religiøse jøder og Israels påståtte ønske om dominans. Men han nevnte ikke Irans rolle, Hamas’ og Hizbollahs målsettinger, islamistisk ideologi, rakettangrepene, avvæpningsnekten eller FN‑mandatene som ligger til grunn for konflikten. Da blir forklaringen ufullstendig for seerne, når de får høre om Israels reaksjoner, men lite om hva de reagerer på.
5. En ærlig forklaring må inkludere dette
Hamas og Hizbollah nekter å avvæpne seg. De skyter raketter også under våpenhvile. Iran styrer og finansierer begge. FN har pålagt avvæpning i både Gaza (2803) og Sør‑Libanon (1701), men disse kravene er ikke fulgt.
I tillegg er alle Israels motparter i disse områdene terrororganisasjoner som åpent avviser en jødisk stat. Hamas, PIJ, PFLP og Hizbollah bygger sin virksomhet på ideologier som uttrykkes i slagordet «from the river to the sea». Dette er grunnleggende fakta som må med hvis man skal forklare «hvordan dette kunne skje».
Det siste palestinerne, israelerne og «tostatsløsningen» trenger nå er at Israel blir ennå mer stigmatisert og isolert. Vi må huske at FN-resolusjonen og Trump-planen stiller som krav at PA blir reformert og deradikalisert før en palestinsk stat kan realiseres (se resolusjonen pkt. 2 og Trump-planen pkt. 1 og 19).
Vennlig hilsen
Tore Kårbø, Rossland










