Omtrent halvannen måned etter at det israelske forsvarsbudsjettet ble akutt økt med rundt 100 milliarder kroner til totalt 450 milliarder kroner, som følge av den siste krigen mot Iran, ligger det nå et nytt, omfattende krav på bordet.
Det israelske forsvaret (IDF ) og Forsvarsdepartementet krever at budsjettet økes med ytterligere 130 milliarder kroner, skriver Yedioth Ahronoth.
Dersom kravet godkjennes i sin helhet av statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering, vil Israels forsvarsbudsjett for 2026 nå en historisk og svimlende sum på over 580 milliarder kroner.
Til sammenligning bruker Norge 112 milliarder kroner på Forsvaret i 2026, i det som er en historisk satsning og oppbygging av det norske forsvaret.
De enorme økonomiske kravene skyldes den intense militære aktiviteten som kreves for å holde israelske borgere trygge på flere fronter.
Israel opprettholder i dag sikkerhetssoner i Syria, Libanon og på Gazastripen, samtidig som det er behov for kontinuerlig høy beredskap mot Iran og et økt militært nærvær på Vestbredden for å avverge planlagte terrorangrep.
– Det er umulig å fortsette operasjonene på samme aktivitetsnivå innenfor de nåværende økonomiske rammene, sier en høytstående tjenestemann i det israelske forsvaret til den israelske finansavisen Calcalist.
Han advarer om at dersom budsjettrammen ikke justeres, vil man bli tvunget til å trappe ned operasjonene, redusere antallet reservister på fronten og kansellere ordrer som allerede er gjort hos landets forsvarsindustri.
Intern drakamp i regjeringen
Kravet møter imidlertid sterk motbør fra det israelske finansdepartementet, som mener forsvarssektoren må klare å disponere midlene mer ansvarlig innenfor de allerede gitte rammene.
– Dette er vanvittig. Det er en pris alle israelske borgere må betale i årevis fremover. Hver eneste milliard ekstra vil gå på bekostning av utdanning, velferd og helse, uttaler kilder i finansdepartementet.
Forsvarsledelsen slår på sin side tilbake mot kritikken og understreker den harde realiteten: Man kan ikke pålegge IDF omfattende oppdrag på alle fronter uten at de nødvendige midlene følger med.
En betydelig del av de økte kostnadene knytter seg til den massive mobiliseringen av reservestyrker. Opprinnelig planla man for rundt 40.000 reservister i 2026-budsjettet, men tallet klatret raskt opp mot 110.000 i forkant av krigen mot Iran. I dag er rundt 100.000 reservister fortsatt utplassert på de ulike frontene for å avverge angrep og forsvare landet.
Kostbar beskyttelse mot terror
Kostnadene er spesielt høye i sikkerhetssonen i Sør-Libanon, som ble opprettet for å presse Hizbollahs raketter bort fra sivilbefolkningen i det nordlige Israel. Forsvarskilder anslår at det koster rundt 320 millioner kroner om dagen å opprettholde dette nærværet, som strekker seg over en ti mil lang front.
Samtidig fortsetter trusselen fra Hizbollahs eksplosive, fiberoptiske droner å kreve ressurser og ofre. Så sent som forrige uke ble en sivilist alvorlig skadet i et droneangrep i Rosh Hanikra. En 45-dagers våpenhvile fremforhandlet av USAs president Donald Trump har i tillegg lagt restriksjoner på IDFs mulighet til å slå ut terrorinfrastruktur dypere inne i Libanon.
Til tross for at det en våpenhvile på papiret, så pågår det kamper. Totalt åtte israelere, sju soldater og én sivilist, er drept siden våpenhvilen startet i april.
På Gazastripen kontrollerer IDF i overkant av 60 prosent av territoriet for å fungere som en buffersone mot de israelske grensesamfunnene, mens Hamas iherdig forsøker å gjenoppbygge sin militære kapasitet.
Trusselen fra Iran lurer i bakgrunnen
I bakgrunnen lurer hele tiden det islamske regimet i Teheran. Krigføringen mot Iran ble satt på pause i begynnelsen av april etter intensive israelske og amerikanske luftangrep, men israelske forsvarseksperter vurderer nå at kamphandlingene raskt kan blusse opp igjen. Etter samtaler mellom Donald Trump og Kinas president Xi Jinping, vurderes det at Iran har inntatt en mer kompromissløs holdning for å sikre seg et bedre utgangspunkt før eventuelle forhandlinger.
Ifølge en fersk rapport fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA har det iranske regimet fortsatt rundt 70 prosent av sitt opprinnelige rakettlager intakt, i stor grad fordi de lyktes med å gjemme unna utskytningsramper i dype, underjordiske fjellanlegg før krigsutbruddet i slutten av februar.
For å forberede seg på en eventuell ny eskalering mot Iran, jobber israelsk forsvarsindustri nå på spreng døgnet rundt. Blant annet er produksjonen av de avanserte Arrow 3-luftvernrakettene fra Israel Aerospace Industries firedoblet siden starten av året. Disse brukes til å skyte ned iranske ballistiske missiler.
Likevel legger de logistiske og økonomiske utfordringene et enormt press på det israelske samfunnet i en tid der landet kjemper for sin sikkerhet på alle kanter.









