De siste årene har det vært flere såkalte «Gaza-flåter», hvor båter har forsøkt å bryte Israels og Egypts lovlig sjøblokade av Gazastripen. En blokade som har hatt som mål å forhindre fri flyt av våpen inn til terrorgruppen Hamas.
Alle disse forsøkene på å bryte blokaden har endt med at båtene har blitt bordet av israelske soldater og aktivistene sendt hjem med første fly.
Flere av disse PR-kampanjene har fått stor medieoppmerksomhet i både Norge og andre vestlige land. Da den svenske aktivisten Greta Thunberg ble pågrepet på en av båtene i juni 2025, skapte det overskrifter verden over.
Nå har en ny gruppe Gaza-aktivister blitt pågrepet – uten at det har fått særlig mye oppmerksomhet. De ble nemlig ikke stanset og pågrepet av Israel.
Det var den 24. mai i år at en gruppe internasjonale aktivister forsøkte å nå Gaza via landeveien. En konvoi skulle etter planen kjøre gjennom Nord-Afrika.
Aksjonistene opplevde imidlertid at ferden stoppet lenge før de nådde målet. Ved en kontrollpost nær Sirte i Libya ble ti av deltakerne pågrepet av militære styrker tilknyttet LAAF under general Khalifa Haftar. Resten av konvoien ble tvunget til å forlate området etter press fra væpnede styrker.
Tøffe forhold i libysk fengsel
Selv om det ofte skapes et inntrykk av bred arabisk solidaritet med saken, viser situasjonen i Libya en annen virkelighet. De ti aktivistene, som er statsborgere fra vestlige og søramerikanske land, ble overført til Benghazi og siktet for «uautorisert forsamling» av den øst-libyske sikkerhetstjenesten (ISA).
Amnesty International har uttrykt dyp bekymring for fangenes helse.
Ifølge rapporter har de vært holdt i isolasjon, og det meldes om mangel på nødvendig medisinsk oppfølging – blant annet skal livsviktig diabetesmedisin ha blitt holdt tilbake, noe som har ført til akutte helseproblemer i cellene.
Siste pressemelding fra Amnesty var 9. juni. Det er ikke kommet noen offisielle meldinger som tyder på at de ti aktivistene siden er blitt løslatt fra fengsel.
Til tross for de alvorlige bruddene på aktivistenes rettigheter, har saken fått minimal oppmerksomhet hos norske redaksjoner. Heller ikke hos de anti-israelske grupperingene har pågripelsen skapt særlig stort engasjement.
Det er en kjensgjerning at engasjementet i Norge ofte faller drastisk når kritikkverdige forhold begås av arabiske aktører og ikke kan kobles til Israel.
En fundamental forskjell i praksis
Når anti-israelske aktivister opp gjennom årene har forsøkt å bryte sjøblokaden med ulike fartøyer, har myndighetenes reaksjonsmønster i Jerusalem vært fundamentalt annerledes enn det man nå ser i Libya.
Når den israelske marinen border og stanser slike aksjonsbåter, blir aktivistene tatt med til en israelsk havn under ordnede forhold. Her blir de rutinemessig undersøkt av helsepersonell, sikret mat og væske, og gitt tilgang til nødvendige medisiner og sine respektive lands konsulære representanter.
I motsetning til situasjonen i Libya blir deltakerne i slike aksjoner underlagt en rask, sivilrettslig behandling av israelske myndigheter. Etter kort tid overføres de til Ben Gurion-flyplassen og sendes hjem med første tilgjengelige fly.
Dette belyser en vesentlig forskjell i standarder. Mens aktivister som utfordrer Israel møter et transparent rettsapparat, medisinsk ivaretakelse og rask utvisning, risikerer de som beveger seg inn i arabiske diktaturer langvarig og humanitært uforsvarlig fengsling – en realitet norske medier i stor grad fortier.
