Analysen er publisert i det amerikanske nettmagasinet The Free Press.
Ferguson har viet store deler av karrieren til å formidle lærdommene fra det 20. århundret – blant annet gjennom bøker om Rothschild-familien og de to verdenskrigene, studier av den tyske hyperinflasjonen og dens virkning på Weimar-republikken, og over 30 timer dokumentarfjernsyn for PBS, BBC og Channel 4.
– Mitt mål var å sikre at borgerne lærte historiens lekser – inkludert den avgjørende lærdommen om at antisemittisk retorikk kan omsettes til folkemord dersom den adopteres av en moderne stat. Likevel ser jeg i dag dette hatet normalisert og Holocaust bagatellisert, skriver Ferguson.
Ferguson legger ikke fingrene imellom når han beskriver hvor hatet nå har fått fotfeste.
– Populære og innflytelsesrike konservative som Tucker Carlson og CPAC-miljøet [Conservative Political Action Conference, red.anm.] tolererer nå folk som driver med nazistisk revisjonisme. Og giften som spres til unge konservative av radikalisatorer som Nick Fuentes er enda verre enn tradisjonell Holocaust-fornektelse. De benekter ikke så mye Holocaust som de håner og hyller det, skriver han.
– Historikeren må innrømme: Jeg har feilet fullstendig, fortsetter han.
– Fra frynsete konvolutter til millioner av visninger
Fra 1960-tallet og frem til 2000-tallet var Holocaust-fornektelse ifølge forfatterne et marginalt fenomen – historieforfalskning fra særlinger som spredte selvpubliserte hefter. Nettopp fordi fornekterne fremmet konkrete faktapåstander, kunne de tilbakevises av seriøse forskere. Forfatterne viser til rettssaken i 2000, der historikeren David Irving tapte sitt injuriesøksmål mot Deborah Lipstadt etter at fagfolk grundig dokumenterte forfalskningene hans.
Men med podkast-bølgen på slutten av 2010-tallet vokste det frem noe forfatterne kaller «anti-historie» – en ny form for fornektelse som droppet kildehenvisninger til fordel for frittflytende YouTube-monologer. Som eksempel nevner de Darryl Cooper, som Tucker Carlson i 2024 presenterte som «den beste og ærligste populærhistorikeren» i USA. Cooper har hevdet at Churchill var «hovedskurken» i andre verdenskrig, og at nazistene bare feilberegnet logistikken da de tok millioner av fanger – og derfor «humant» tok livet av dem for å spare dem for sultedøden.
Dagens TikTok-generasjon av påvirkere har ifølge Ferguson og Levin tatt enda et skritt: De benekter ikke lenger primært at Holocaust skjedde – de latterliggjør og hyller det.
– «Ja, vi liker Hitler»
Forfatterne siterer Myron Gaines, en ledende «mannsrettighets»-påvirker med over en kvart milliard visninger bare på YouTube. I oktober i fjor skrev han på X: «Ja, vi liker Hitler. Ingen bryr seg lenger om hva dere woke jøder mener. [Hitler] var en revolusjonær leder og reddet Tyskland. Jødene erklærte krig mot Tyskland først.»
I en episode av Gaines’ podkast Fresh&Fit i 2025 handlet samtalen om jøders innflytelse i dagens USA. Gaines’ medvert Walter Weekes spurte: «Hvordan tar vi dem ned?» Gjesten Kadriyanna James svarte: «Vi må drepe jævlene.» Originalvideoen ble slettet, men klippene gikk viralt i sosiale medier, skriver forfatterne.
Men de fleste unge menn skjønner at åpent blodtørstige stemmer som dette ikke kan være de snille, påpeker forfatterne – og det er der Nick Fuentes kommer inn.
Den 27 år gamle strømmeren fremstiller seg som en historiekyndig sannhetsforteller. Han har en tilhengerskare på rundt én million og sender flere timer lange direktesendinger fem kvelder i uken. Fuentes har uttalt at «Hitler var fantastisk» og at «Holocaust ikke skjedde» – men pakker det inn i ironi, memer og popkultur, slik at publikum kan behandle hatet som en intern spøk.
– Hovedpoenget er ikke å overbevise folk om faktapåstanden. Det er å få dem til å avvise hele temaet som moralsk uinteressant – og fremstille dem som bryr seg om nazistenes ugjerninger som virkelighetsfjerne moralister, skriver forfatterne.
Hånte Holocaust-vitnesbyrd hos Piers Morgan
Hvordan dette fungerer i praksis, illustrerer forfatterne med Fuentes’ opptreden hos den britiske programlederen Piers Morgan i desember i fjor. Morgan konfronterte gjesten med hans historie med Holocaust-fornektelse, og Fuentes lot tilsynelatende til å snu: «Det er minst seks millioner», sa han med steinansikt. «Men det kan være hundre ganger flere enn det.» Morgan oppfattet ikke sarkasmen, skriver forfatterne.
Da Morgan spilte av et gammelt klipp der Fuentes lager vitser som bagatelliserer Holocaust, og indignert spurte om han syntes det var morsomt, smilte Fuentes bare tilbake: «Hvorfor, for tidlig?»
Morgan viste deretter et klipp av den britiske journalisten Danny Finkelstein, som fortalte at Hitler forsøkte å sulte moren hans i hjel og faktisk sultet bestemoren hans i hjel. Fuentes svarte hånlig: «Min generasjon er ferdige med moralismen», og hermet etter Finkelstein i syngende tonefall: «’Mamma’n min! Mamma’n min! Mamma’n min ble drept av Hitler!’»
Utdrag fra utvekslingen flommet over sosiale medier samme natt, skriver forfatterne. Løsrevet fra kontekst formidlet klippene på TikTok og Instagram null historisk argumentasjon – det millioner så, var en ung, freidig og karismatisk outsider som løp ring rundt en programleder identifisert med boomer-etablissementet.
– Algoritmer og roboter skaper illusjon av konsensus
Ingenting av dette hadde vært mulig uten algoritmestyrte medier, mener Ferguson og Levin. Plattformenes KI-systemer er trent til å maksimere engasjement, og løfter systematisk frem provoserende innhold til nettopp de brukerne som er mest mottakelige.
Forfatterne beskriver hvordan KI-genererte bilder, deepfake-videoer og – siden 2024 – Hitler-taler oversatt til engelsk med diktatorens egen stemme går viralt. Da de to som et eksperiment så noen få høyreorienterte TikTok-videoer, var seks av de neste ti videoene algoritmen serverte dem Hitler-taler.
I tillegg kommer en voksende hær av KI-drevne roboter som fyller kommentarfeltene med hatefulle ytringer og skaper en illusjon av at «alle» er enige.
– Særlig for unge mennesker legitimerer synet av en stor mengde som bekrefter slike budskap dem, og vekker en følelse av tilhørighet hos dem som slutter seg til, skriver forfatterne.
Resultatene er ifølge artikkelen alarmerende: 18 prosent av amerikanske velgere mellom 18 og 22 år mener det jødiske samfunnet har hatt en negativ innvirkning på USA, mot rundt 6 prosent blant dem over 45. Blant unge som beskriver seg som «ekstremt konservative», sa 64 prosent seg enige i minst én antisemittisk påstand.
Underbygges av andre undersøkelser
Tallene Ferguson og Levin viser til, føyer seg inn i et større bilde.
En undersøkelse gjennomført av Claims Conference i 2020 blant amerikanske millennials og Gen Z fant at 63 prosent ikke visste at seks millioner jøder ble drept under Holocaust. Nesten halvparten, 48 prosent, kunne ikke nevne én eneste konsentrasjonsleir, dødsleir eller ghetto – og mens 44 prosent kjente til Auschwitz, var det bare 6 prosent som kjente til Dachau. Ti prosent svarte at Holocaust ikke fant sted, eller at de var usikre. Undersøkelsen fikk fornyet oppmerksomhet da magasinet Washington Monthly i juni i år brukte den til å belyse Gen Z-generasjonens antisemittisme-problem.
En ferskere måling, gjennomført av organisasjonen Blue Square Alliance Against Hate blant drøyt 7.000 amerikanske voksne i mars og april 2026, plasserte 30 prosent av respondentene i kategorien antisemittiske holdninger, slik organisasjonen måler dette – det høyeste nivået siden målingene startet i 2023. Blant de yngste (18–29 år) mente nesten 29 prosent at jøder utgjør en trussel mot samfunnets samhold, mot 13 prosent i den eldste aldersgruppen.
Også globalt er bildet dystert: ADLs verdensomspennende undersøkelse fra januar 2025 viste at én av fem respondenter ikke kjente til Holocaust i det hele tatt.
– Ingenting å tilbakevise
Ferguson og Levin påpeker at plattformenes mottiltak ikke fungerer. Senteret for bekjempelse av digitalt hat (CCDH) anslo at det fra februar 2024 til januar 2025 ble publisert nesten 680.000 antisemittiske innlegg på X som trolig brøt plattformens egne regler – med til sammen 193 millioner visninger. Av de 100 mest sette innleggene med Holocaust-fornektelse hadde bare to en synlig faktasjekk-merknad.
Forfatterne mener verden står overfor den alvorligste utfordringen hittil for Vestens ytringsfrihet: et KI-drevet angrep på historisk sannhet.
– Når Holocaust-fornektelse strømmes rett inn i synsbarken som åtte sekunder lange selfie-videoer, er det ingenting å tilbakevise og ingen motargumenter å fremføre, skriver de.
Noen enkel løsning finnes ikke, erkjenner forfatterne. De peker på behovet for teknologi som kan skille ekte mennesker fra roboter på nett – men mener det dypeste problemet er menneskelig: Algoritmene speiler og forsterker våre egne laster.
– Vi trodde naivt at hvis vi gikk til de riktige arkivene, leste de riktige dokumentene og oppsummerte dem med de riktige fotnotene, ville Holocaust-fornekterne bli drevet fra banen. For noen tåper vi var, avslutter Ferguson og Levin.
