Søndag godkjente det israelske sikkerhetskabinettet en plan fra «fredsrådet for Gaza» om etablering av en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza, skriver Times of Israel. Det er i første omgang et prøveprosjekt på rundt 200 soldater.
På sikt er planen en internasjonal stabiliseringsstyrke på flere tusen soldater.
Den eneste i kabinettet som stemte imot forslaget var sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir. Det er foreløpig ikke satt noen tidsplan for når troppene til den internasjonale stabiliseringsstyrken eventuelt skal utplasseres i Gaza.
Strenge israelske betingelser og immunitet
I henhold til vedtaket vil den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISF) i første omgang utplasseres langs grensene til en humanitær pilotsone i det ødelagte Rafah-området helt sør på Gazastripen.
Sikkerhetskabinettet vedtok også å gi styrken immunitet under israelsk lov om immunitet for internasjonale organisasjoner. En fremtidig utplassering skal skje i «full koordinering med IDF» i områder som ligger utenfor det israelske forsvarets direkte kontroll.
Kabinettet understreket samtidig at utplasseringen av personell ikke skjer automatisk:
- Endelig godkjenning: Hver enkelt utplassering må godkjennes særskilt av statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Israel Katz og utenriksminister Gideon Sa’ar.
- Krav til deltakende land: Kun land som har en formell fredsavtale med Israel, og som ikke opptrer fiendtlig mot Israel eller israelske tjenestepersoner i internasjonale fora, vil kunne bidra med tropper.
- Ingen tilbaketrekning før demilitarisering: Israel står fast på at IDF vil opprettholde sin tilstedeværelse langs den såkalte «gule linjen». Det blir ingen ytterligere israelsk tilbaketrekning før Hamas er fullstendig avvæpnet og Gazastripen er helt demilitarisert.
Utelukker Tyrkia og Indonesia
Kravene fra sikkerhetskabinettet fører til at flere land reelt sett utelukkes fra å delta. Dette gjelder blant annet Indonesia, som ikke har diplomatiske bånd til Israel, samt Tyrkia, som har kommet med svært hard kritikk av Israel og huset flere av lederne til Hamas.
På det nåværende stadiet er det ventet at styrken vil bestå av rundt 200 soldater fra land som Marokko og Uganda. I tillegg har Albania, Kasakhstan og Kosovo sagt seg villige til å bidra. Ifølge Times of Israel ligger Marokko an til å bli det første landet som faktisk utstasjonerer tropper i pilotprosjektet.
Pilotsone i Rafah
Konseptet fra fredsrådet innebærer at det opprettes en humanitær pilotsone i Rafah, der sivile palestinere som er sikkerhetsklarert kan flytte inn fra områder som fortsatt kontrolleres av Hamas. Planen er at internasjonale styrker skal overta sikkerheten i dette avgrensede området etter hvert som israelske tropper trekker seg ut derfra.
Nickolay Mladenov, fredsrådets høyrepresentant for Gaza, hilste det israelske vedtaket velkommen i en melding på X:
– Jeg ønsker velkommen skrittene fra Israel som gjør det mulig å utplassere den internasjonale stabiliseringsstyrken i Gaza, i samsvar med FNs sikkerhetsråds resolusjon 2803. Dette er en avgjørende del av rammeverket for å stabilisere Gaza, støtte demilitarisering og legge til rette for en overgang til en effektiv palestinsk overgangsadministrasjon, uttalte Mladenov.
Også Den nasjonale komiteen for administrasjon av Gaza (NCAG) uttalte at de har fullført de nødvendige forberedelsene for å overta sitt mandat så snart de internasjonale godkjenningene og sikkerhetsordningene er på plass.
Bakgrunn: En skjør våpenhvile og veien videre
Utplasseringen av den internasjonale styrken forsøkes gjennomført på bakgrunn av en skjør våpenhvileavtale som ble inngått i oktober i fjor, for å avslutte den to år lange krigen mellom Israel og Hamas. En internasjonal styrke er en del av fredsplanen til USAs president Donald Trump.
Krigen i Gaza brøt ut etter at Hamas gjennomførte et omfattende angrep på Sør-Israel 7. oktober 2023. 1200 mennesker ble drept, tusenvis ble skadet og 251 ble tatt som gisler. Alle gislene er siden returnert – levende og døde.
I tillegg har nesten 500 israelske soldater mistet livet i kamper i Gaza.
Over 70.000 palestinere skal ha mistet livet på Gazastripen som følge av krigen, men disse tallene skiller ikke mellom sivile og stridende.
Selv om de mest intensive kampene har avtatt, er situasjonen på bakken fortsatt spent:
- Sikkerhetssituasjonen: Væpnede palestinske grupper har gjennomført flere angrep og skuddvekslinger mot israelske soldater, og fem israelske soldater har mistet livet siden våpenhvilen trådte i kraft. Israel understreker at deres militære angrep og målrettede aksjoner i perioden har vært svar på disse og andre brudd på våpenhvilen.
- Tapstallene stiger: Det Hamas-kontrollerte helsedepartementet i Gaza oppgir at over 1100 personer er drept på Gazastripen siden våpenhvilen trådte i kraft. De skiller ikke mellom sivile og stridende i sine tall.
IDF har siden våpenhvilen i fjor høst opprettholdt sine stillinger langs en «gul linje» i Gaza for å forhindre at terrorgrupper gjenoppbygger sin militære kapabilitet.
Representanter for det Gazas fredsråd påpeker at fremdriften for pilotsonen i Rafah kommer til å kreve tid og nøyaktighet, spesielt i lys av det politiske bildet i Israel og det faktum at Hamas fortsatt nekter å la seg avvæpne.
Likevel vurderes kabinettets vedtak som et skritt videre i prosessen med å skape mer stabile rammer i det krigsherjede området.
