Fire måneder etter at de mest intense krigshandlingene mellom Israel og Iran ble avsluttet i april, viser nye vurderinger fra det israelske forsvaret (IDF) og Mossad at Iran henter seg inn igjen militært betydelig raskere enn forventet.
Ifølge en eksklusiv rapport i avisen The Jerusalem Post observerer israelske analytikere nå en uventet rask gjenoppbygging innen flere militære sektorer i Iran – med spesiell vekt på produksjonen av langtrekkende ballistiske missiler.
Dette er ikke første gang israelsk etterretning har blitt overrasket over regimets evne til å omstille seg. Siden slutten av 2024 har IDF ved flere anledninger måttet oppjustere sine anslag for Irans produksjonskapasitet:
- Oktober 2024: Israel angrep 20 militære mål i Iran. Etter angrepet anslo IDF at Irans missilproduksjon var satt tilbake med over et år.
- Januar 2025: Men kort tid etter konstaterte IDF at produksjonstempoet var fullstendig gjenoppbygget, noe som førte til at planlagte mottiltak ble fremskyndet.
- Juni 2025: Israel rammet rundt 100 militære mål med betydelig større kraft enn tidligere. IDF mente de hadde satt iransk missilproduksjon langt tilbake. Likevel vokste det iranske arsenalet fra rundt 1300 missiler i juni 2025 til 2500 innen februar 2026.
- Våren 2026: Under den 40 dager lange krigen gjennomførte USA og Israel over 30.000 angrep mot mer enn 2600 militære mål i Iran. Selv om store deler av Irans militærindustri ble påført skader for opp mot 3000 milliarder kroner, viser nye rapporter at regimet bygger seg opp igjen.
Oppfinnsomme løsninger og rask gjenåpning
Senioranalytikere påpeker at Teheran prioriterer ressursene på sine offensive våpensystemer fremfor landets øvrige infrastruktur og befolkningens behov.
I tillegg til at Iran har gjenåpnet underjordiske missilanlegg ved hjelp av tungt anleggsutstyr, bekrefter uavhengige kilder at produksjonen av nye missiler allerede er i gang i et omfang få hadde forutsett for noen måneder siden.
Hvis Iran igjen klarer å komme opp et nivå hvor de produserer et sted mellom 100 og 300 ballistiske missiler i måneden, vil de innen midten av 2027 kunne nå kapasiteten de hadde i juni 2025. Mot slutten av tiåret vil antallet missiler kunne bli så stort at det utgjør en formidabel trussel mot Israels befolkning.
Selv om det israelske luftvernet klarer å stanse de fleste iranske missilene, så forårsaker missilene som ikke blir stanset store ødeleggelser og flere dødsfall. En annen utfordring er at det er svært kostbart å skyte ned ballistiske missiler.
I tillegg produseres de israelske avskjæringsmissilene i et langt tregere tempo enn Iran kan produsere sine enklere og billigere ballistiske missiler. Det gjør at trusselen vokser fortere enn Israel mulighet til å kunne forsvare seg selv.
Selv om Iran ikke skulle klare å gjenoppbygge sine kapasiteter så raskt som enkelte frykter, er likevel en jevn fremgang en betydelig trussel for Israel.
Strategiske konsekvenser for Israel
Den raske oppbyggingen kan få direkte betydning for Israels strategi fremover. Det vurderes løpende om nye forebyggende militære tiltak vil bli nødvendige, uavhengig av diplomatiske samtaler om Irans atomprogram og Hormuzstredet.
I en offisiell uttalelse til The Jerusalem Post sier IDF følgende:
– Under krigen påførte IDF sentrale komponenter i Irans militære kapasitet betydelig skade. Dette reduserte både regimets evne til å benytte sine ressurser og deres mulighet til å gjenoppbygge disse i samme omfang og tempo som før krigen.
– Siden den gang har IDF tett og kontinuerlig fulgt de iranske forsøkene på rehabilitering og oppbygging. IDFs analyser oppdateres fortløpende i tråd med den faktiske utviklingen.
Forsvaret avslutter med følgende kommentar:
– Av hensyn til sakens natur kan vi ikke gi konkrete anslag på tempoet i denne gjenoppbyggingen, da dette vil kunne avsløre IDFs kilder og metoder. IDF vil fortsette å analysere utviklingen og opprettholde nødvendig beredskap.
