Nylig publiserte Aftenposten en artikkel om Tempelhøyden i Jerusalem, hvor det ble stilt spørsmål ved om Israel vil ta full kontroll over det betente området. Ansvaret for området er i dag delt mellom Israel og Jordan, med en egen organisasjon – Waqf – som ivaretar de muslimske helligdommene der.
På denne høyden ligger blant annet Klippedomen og Al-Aqsa-moskeen. Det var her det jødiske templet lå før det ble ødelagt av romerne i år 70 e.kr.
Eytan Halon, chargé d’affaires ved Israels ambassade i Oslo, reagerer på det han mener er en rekke feilaktige opplysninger i Aftenpostens artikkel. Det er Gina Grieg Riisnæs, avisens Midtøsten-korrespondent, som har skrevet saken.
I en epost til Aftenposten peker Halon på noen av de groveste feilene:
I bildeteksten skriver Aftenposten at Israels sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir i juli var «med på å storme Al-Aqsa moskéen i Jerusalem, hvor kun muslimer egentlig har tilgang». Halon viser til at Tempelhøyden også er åpen for besøk av ikke-muslimer, inkludert jøder, under fastsatte besøkstider.
Han påpeker at det ikke er snakk om å «storme» stedet, men tvert imot dreier seg om et tillatt besøk i tråd med reglene for området. Palestinsk propaganda har i årevis spredt feilaktige påstander om at Al-Aqsa-moskeen er i fare og at israelere, som de omtaler som bosettere, «stormer» og truer området.
Nå har Aftenposten tatt i bruk akkurat det samme propagandaspråket.
Aftenposten skriver videre at den israelske sikkerhetsministeren besøkte Al-Aqsa-moskeen, som de omtaler som «islams tredje helligste sted etter Mekka og Medina, og et hellig sted i jødedommen». Dette er en svært unøyaktig beskrivelse av Aftenposten, påpeker Halon i eposten.
Han viser til at statsråden besøkte Tempelhøyden, området hvor Al-Aqsa-moskeen ligger, og ikke selve moskeen. Halon påpeker at det er et viktig skille, noe som Aftenposten burde forstått. Han påpeker også at Tempelhøyden ikke bare er «et hellig sted i jødedommen», men jødedommens aller helligste sted.
«Jordan har hatt ansvaret for Al-Aqsa i nesten 80 år. Men i praksis styrer israelske soldater hvem som får tilgang til moskeen», skriver Aftenposten.
Nok en gang er det en forenklet og villedende beskrivelse av de nåværende ordningene, mener Halon. Siden 1967 har det vært en avtale mellom Israel og Jordan som skal sikre at status quo forblir uforandret på Tempelhøyden.
Avtalen innebærer at det jordanske Waqf-rådet forvalter stedets religiøse og sivile anliggender, mens Israel har det overordnede sikkerhetsansvaret, inkludert ved inngangene. Det er slik status quo-avtalen er ment å fungere.
Aftenposten skriver at i sommer «stormet rundt 2000 ekstreme israelere» området. Det er nok en beskrivelse som får den israelske ambassaden til å reagere. De mener beskrivelsen av svært problematisk, da «storming» på ingen som helst måte er en nøytral beskrivelse av hva som faktisk skjedde.
Det dreide seg om jøder som besøkte Tempelhøyden på Tisha be-av, den jødiske sørgedagen til minne om ødeleggelsen av det første og det andre tempelet. Ambassaden påpeker at besøket skjedde i tråd med gjeldende regler.
Videre skriver Aftenposten at «bosettere angrep Al-Aqsa 27 ganger i juli, ifølge palestinske myndigheter». Igjen reagerer ambassaden sterkt. I eposten til avisen skriver ambassaden at de anser karakteriseringen av jødisk besøk på stedet som «angrep» for å være «kategorisk feilaktig og faktisk villedende».
«Å besøke Tempelhøyden/Al-Aqsa-området er ikke i seg selv et angrep, og å beskrive slike besøk som «angrep» gjør på uriktig vis et besøk til et religiøst sted om til en aggressiv handling. Dessuten finnes det ingen holdepunkter for at de besøkende var «bosettere»; dette er utelukkende en betegnelse palestinske medier bruker om alle israelere og jøder», skriver ambassaden.
Aftenposten skriver også at Tempelhøyden er det hebraiske navnet på Al-Aqsa. Ambassaden påpeker at dette er feil. Tempelhøyden er den hebraiske betegnelsen på det større tempelområdet, som tilsvarer Haram al-Sharif på arabisk. Al-Aqsa viser til én spesifikk moské innenfor dette området.
I en generell vurdering av artikkelen mener den israelske ambassaden at Aftenposten har utelatt viktig kontekst angående status quo på Tempelhøyden.
«Den samlede effekten av disse feilene og utelatelsene er betydelig. Artikkelen presenterer ikke bare motstridende politiske synspunkter; den inneholder faktiske beskrivelser og begrepsbruk som kan fremstille vanlig jødisk tilgang til stedet som aggresjon, og som fremstiller påstander om israelske hensikter som om de var underbygget av etablerte fakta», skriver ambassaden avslutningsvis.
