Uttalelsene falt i den første episoden av podkasten «October 8», ledet av Rom Braslavski, som selv satt som gissel hos Palestinsk islamsk jihad i Gaza. Episoden ble publisert lørdag kveld, melder The Jerusalem Post.
– Jeg mener vi bør gjennomføre målrettede likvideringer i Gaza, ta ut 30 til 40 hver natt, sa Ben Gvir ifølge The Times of Israel. Han la til at Israel ikke bør nøye seg med å ramme «bare dem som truer oss i øyeblikket»:
– Nei, det finnes mennesker der som ikke fortjener å leve. De burde ikke leve. De er ikke engang mennesker.
Ben Gvir omtalte dette som målrettede likvideringer, ikke vilkårlige angrep. Men han avviste selv å avgrense målene til dem som utgjør en aktiv trussel: Han sa at heller ikke Gaza-innbyggere som noen «vil regne som uinvolverte», bør være unntatt. Om en kvinne som ga Braslavski mat under fangenskapet, sa ministeren at hun «er en terrorist i enhver forstand». Han tok samtidig til orde for jødiske bosetninger i hele Gazastripen og for å oppmuntre til utvandring – men understreket at «terroristene» ikke skal få utvandre: «bare drepe dem én etter én».
Ben Gvir sitter i det israelske sikkerhetskabinettet, men har ikke myndighet over militæret og beordre angrep. Han innledet også med å understreke at han er uenig med statsminister Benjamin Netanyahu om krigføringen.
Fordømt av Israel-venner
Uttalelsene har utløst kritikk fra Israel-støttespillere, og føyer seg inn i en rekke kontroverser som tidligere har fått både regjeringskolleger og israelske aviser til å gå hardt ut mot ministeren.
Den demokratiske senatoren Jacky Rosen, som konsekvent har støttet amerikanske våpenleveranser til Israel, kalte uttalelsene «grusomme og fullstendig uforsvarlige» og tok til orde for at Ben Gvir må ut av regjeringen. Hun ba samtidig Netanyahu fordømme uttalelsene og på nytt slå fast Israels forpliktelser overfor sivile.
Kritikken føyer seg inn i et mønster. Da Ben Gvir i mai publiserte en video av seg selv mens han hånte bundne aktivister fra Gaza-flotiljen, tok Netanyahu avstand og sa opptrinnet «ikke er i tråd med Israels verdier og normer». Utenriksminister Gideon Sa’ar gikk lenger: Han anklaget sin egen regjeringskollega for bevisst å skade staten Israel, og slo fast at Ben Gvir «ikke er Israels ansikt».
The Jerusalem Post, en av Israels ledende engelskspråklige aviser, skrev allerede i 2024 på lederplass at det er «åpenbart for enhver som bor i Israel» at Ben Gvir er uegnet som nasjonal sikkerhetsminister, og at hans forsøk på å politisere politiet truer Israels stabilitet. Etter flotilje-episoden i mai skrev avisen at Ben Gvir «gang på gang» forsømmer sitt ansvar som statsråd for å dyrke sin base med klipp i sosiale medier – og dermed gir Israels kritikere nøyaktig de bildene og den retorikken de ønsker seg.
Også jødisk-amerikanske organisasjoner har advart. ADLs daværende Israel-direktør Carole Nuriel uttalte i 2022, før Ben Gvir ble statsråd, at organisasjonen lenge hadde vært «dypt bekymret» for normaliseringen av Kahane-inspirert ekstremisme i israelsk samfunnsliv, og at hans inntreden i regjering ville være «undergravende for Israels grunnprinsipper».
Hvem er Ben Gvir?
Itamar Ben Gvir (50) leder partiet Otzma Yehudit («Jødisk styrke»), som har sine ideologiske røtter i rabbiner Meir Kahanes Kach-bevegelse. Ben Gvir ble i 2007 dømt i Israel for rasistisk oppvigleri og for støtte til en organisasjon som den gang sto på både israelske og amerikanske terrorlister. (USA fjernet Kach/Kahane Chai fra sin liste over utenlandske terrororganisasjoner i mai 2022.) Ben Gvir har senere sagt at han ikke lenger støtter deportasjon av alle arabere, slik Kahane gjorde.
Ben Gvir ble valgt inn i Knesset i 2021 og fikk ansvaret for politiet som nasjonal sikkerhetsminister i Netanyahus regjering fra desember 2022. I januar 2025 trakk han partiet ut av regjeringen i protest mot våpenhvileavtalen med Hamas, som han kalte «uansvarlig», før han senere vendte tilbake til posten. Frankrike og Irland har nektet ham innreise.
Når kritikken bommer
At Ben Gvir selv kommer med ekstreme uttalelser, gjør det desto mindre nødvendig å tillegge ham ting han ikke har sagt eller gjort. Likevel har internasjonale medier flere ganger gjort nettopp det.
Da Ben Gvir i januar 2023 besøkte Tempelhøyden i Jerusalem, skrev Time Magazine at han hadde besøkt Al-Aqsa-moskeen. Det er dokumentert feil: Han fulgte den ene smale ruten som er tillatt for jøder på området, og gikk på intet tidspunkt inn i moskébygningen. Time måtte publisere en rettelse etter påpekning fra medieovervåkeren HonestReporting. I august 2024 gjorde Forbes samme feil om et senere besøk. Skillet er ikke pedanteri – påstander om at Al-Aqsa «trues» har historisk vært en utløser for terror.
Samme måned måtte Reuters korrigere en sak der sitater var satt sammen slik at det fremsto som om Ben Gvir hadde annonsert planer om en synagoge på Tempelhøyden. I virkeligheten hadde han svart ja på et hypotetisk spørsmål om hvorvidt han skulle ønske det fantes en synagoge der. Reuters endret formuleringen etter henvendelse fra medieovervåkeren CAMERA.
Ikke all uklarhet skyldes mediene: Da Ben Gvir i januar 2024 ifølge en uttalelse fra hans eget kontor ba grensepolitiet skyte enhver «terrorist» de ser – «selv om han ikke truer deg» – hevdet ministeren etterpå at hans eget kontor hadde sitert ham feil, og at han mente «bevæpnet terrorist».
MIFFs kommentar
MIFF er partipolitisk uavhengig, både i Norge og i Israel, og tar ikke stilling til israelske partier eller politikere. Denne saken viser at Ben Gvirs uttalelser møter skarp kritikk fra Israels egen regjering, israelsk presse og Israels venner internasjonalt – og at enkelte av anklagene mot ham i internasjonale medier likevel har vist seg å være faktisk feil. Kritikk av Ben Gvir trenger ingen overdrivelser. Presisjon må gjelde begge veier.
Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, uttalte seg til avisen Dagen om Ben Gvirs siste uttalelser mandag 17. august.
– Det føyer seg inn i en rekke ekstremuttalelser fra Ben-Gvir, derfor er det veldig få som tar ham seriøst. Heldigvis bestemmer ikke han måten IDF kjemper på, sa Myrland.
IDFs aksjoner på Gaza-stripen retter seg mot terrorister, og følger IDFs engasjementsregler. Hamas, Islamsk Jihad og andre terrororganisasjoner er fortsatt aktiv i området, og Israel ser det som sin rett å ramme terroristene som deltok i invasjonen og massakrene 7. oktober 2023. Ifølge de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene på Gaza er om lag 1265 mennesker drept i Gaza i løpet av 312 dager siden våpenhvilen 10. oktober 2025. Det er et tall ti ganger lavere enn Ben Gvir drømmer om, og et tydelig tegn på at han ikke styrer IDFs forsvarsinnsats i området.
Conrad Myrland bidro til denne artikkelen.
