Lørdag 19. september gikk høringsfristen ut på regjeringens forslag om handelsforbud med israelske bosetninger. Det totale høringssvar ser ut til å ha stanset på 1123, et betydelig høyere antall enn det som er vanlig når nye lover legges ut på høring.
Se MIFFs omtale av ulike høringssvar på vår temaside om handelsforbudet og vårt høringssvar i full tekst.
I MIFFs høringssvar skriver vi: Det vil være vanskelig å praktisere loven på en god og konsistent måte uten en urimelig bruk av politiets, påtalemyndighetens og domstolenes ressurser. Hertil kommer belastningene på private personer og selskaper med unødig engstelse og omkostninger.
Den samme innvendingen kommer i høringssvaret fra Riksadvokaten. «Det er for øvrig ikke upåregnelig at det vil kunne innkomme et betydelig antall anmeldelser av påståtte overtredelser av lovens bestemmelser. En uklar avgrensning av området for det straffbare vil derfor kunne medføre stor ressursbruk for påtalemyndigheten ettersom avgjørelsen av påtalespørsmålet i den enkelte sak vil kunne være krevende,» skriver Riksadvokaten.
Også Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner peker på at det vil kreve ekstra ressurser av penger og mannskap for å administrere en ny lov.
Avgrensning mot hva som er straffbart og ikke vil også medføre stor ressursbruk for den enkelte forbruker eller firma.
– Egentlig er dette en lov om total økonomisk boikott av Israel, fordi usikkerheten vil gjøre at seriøse næringsdrivende vil holde seg unna i stedet for å få saken prøvet av påtalemyndighet og domstoler, kommenterer MIFFs advokat Jan Benjamin Rødner. Da venstresiden vedtok å «innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder» i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i juni 2025 skrev MIFF:
«Men også om man definerer «palestinske områder» utelukkende som Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza (noe altså palestinernes egne ledere ville protestere på!), vil et forbud kunne bety en alvorlig begrensning på mye handel og næringsvirksomhet med Israel.
For hva er det som bidrar til å opprettholde «okkupasjonen av palestinske områder»? En bedrift som betaler skatt til den israelske staten? Et medisinsk selskap som selger utstyr til jøder i Hebron? Et teknologiselskap som sørger for internett-tjenester til jødisk-eide selskaper i Øst-Jerusalem? En israelsk bank som har kunder i Ariel?»
Les mer i artikkelen Flertall på Stortinget baner vei for det som en aktivistisk minister kan gjøre til full boikott av Israel.
Flere av høringssvarene fra anti-israelske organisasjoner klager på at regjeringens forslag ikke går lagt nok, blant annet ved at de har lagt til side formuleringen om å nekte handel med alt som «opprettholder Israels ulovlige okkupasjon».
I sosiale medier har mange enkeltindivider varslet at de ønsker å møte regjeringens nye lov med sivil ulydighet, ved å kjøpe varer av jøder som bor i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria. Dette er også noe som vil kunne medføre stor ressursbruk for myndighetene.
Riksadvokaten har stilt spørsmål ved behovet for å kriminalisere handel med bosetninger.
–
Kommer du til å møte handelsforbudet med sivil ulydighet? Skriv ditt svar i kommentarfeltet.
