Et Flydubai-fly på vei fra Dubai til Tel Aviv måtte onsdag nødlande i Saudi-Arabia. Andrepiloten hadde knivstukket kapteinen og forsøkte ifølge israelske myndigheter å styrte flyet med 174 mennesker om bord. Tre israelske passasjerer stormet cockpiten sammen med besetningen og overmannet ham. Deretter tok Flydubai-piloter som reiste som passasjerer, over og landet flyet trygt. Motivet er ennå ikke klarlagt. Israels utenriksdepartement kaller hendelsen et terrorforsøk, mens statsminister Benjamin Netanyahu sa til CBS News at den lignet mer på et selvmordsforsøk enn en kapring.
I en ny kommentar i The Free Press tar Douglas Murray utgangspunkt i dramaet. Han trekker linjer til passasjerene på United Flight 93, som tok opp kampen mot kaprerne 11. september 2001. Han minner også om flykapringene som rammet israelske passasjerer på 1970-tallet. Men først og fremst peker hendelsen mot noe større, skriver Murray: Israel og Vesten er fortsatt i krig med radikale islamister, og det er en krig de er i ferd med å vinne.
Vinner militært, taper PR-krigen
Murray innrømmer at det kan virke selvmotsigende å snakke om seier. Hver dag hevdes det i nyhetene og på nettet at Israel har tapt krigen. Likevel står han ved det han skrev for ett år siden: Israel vinner militært, selv om de har tapt PR-krigen ute i verden. Den kampen er viktig, men ikke like viktig som selve krigen, mener han.
«Det er bedre å vinne den militære krigen og tape PR-krigen enn omvendt», skriver Murray.
Irans ring av ild
Ifølge Murray brukte det iranske regimet flere tiår på å omringe Israel med væpnede stedfortredere: Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og andre grupper i Syria, Irak og Jemen. Rakettlagrene i Libanon skulle først og fremst avskrekke Israel fra å angripe Irans atomprogram. Programmet var regimets kronjuvel, skriver Murray, og ifølge ham lot regimets forsvarere i Vesten i årevis som om det ikke var i gang.
Med atomvåpen trodde regimet at det ville bli urørlig, både overfor egen befolkning og omverdenen. Det som forpurret planen, var ifølge Murray én enkelt feilberegning: Hamas-leder Yahya Sinwars angrep 7. oktober 2023.
Ledd for ledd
Etter nesten tre års krig kan man nå se hvor grundig Irans planer er knust, mener Murray. Netanyahus regjering demonterte den iranske aksen ledd for ledd.
Først Hamas. Det skjedde til tross for stadig press for å stanse krigen, ikke bare fra Europa, men også fra Joe Bidens Det hvite hus. Da Israel gikk inn i Rafah, som Murray omtaler som Hamas’ siste høyborg, advarte mange mot en massakre. Den uteble, skriver Murray. Sinwar ble drept i Rafah i oktober 2024. Hamas’ politiske leder Ismail Haniyeh var allerede drept i Teheran i juli samme år.
Så Hizbollah, som gikk inn i krigen allerede 8. oktober 2023. Ifølge Murray ville daværende forsvarsminister Yoav Gallant slå til mot Hizbollah umiddelbart, siden organisasjonen var den sterkeste fienden. Netanyahu nølte derimot med å kjempe på to fronter. Netanyahus linje lønte seg, mener Murray. I september 2024 kom personsøker- og walkie-talkie-angrepene, som ifølge Murray drepte eller lemlestet tusenvis av Hizbollah-folk. Kort tid etter ble Hizbollah-leder Hassan Nasrallah og store deler av toppledelsen drept i et israelsk angrep. Netanyahu var da i New York for å tale i FN.
Til slutt Iran. Israelske kampfly slo ut store deler av Irans luftvern og banet i juni 2025 vei for amerikanske B-2-bombefly mot de viktigste atomanleggene. Iran hadde likevel fortsatt kapasitet og nektet å samarbeide, så USA og Israel vendte tilbake. I angrepene som startet 28. februar i år, ble øverste leder Ali Khamenei drept, ifølge NPR.
I dag er regimet svakt, skriver Murray. Lederne kvier seg for å vise seg offentlig, og økonomien ligger med brukket rygg etter sanksjonene til USAs finansminister Scott Bessent. Hele terrornettverket Iran har bygget opp siden 1979, er slått i kne. Om nådestøtet kommer utenfra eller innenfra, gjenstår å se, men regimet har aldri stått svakere, mener han.
Sinwars feilberegning
Murray kaller Sinwar en psykopat som trolig ville startet krigen uansett. Men angrepet 7. oktober var etter hans syn en av historiens største militære tabber. Alle som sto ved siden av eller over Sinwar i kommandokjeden, er nå døde. Verken Hamas, Hizbollah eller Iran er lenger i stand til å kvele Israel. For tre år siden ville en slik rekke seire vært utenkelig, men i dag er det dagligdagse nyheter, skriver Murray. At en stor andel av gislene til slutt kom hjem i live, beskriver han som en seier av bibelske dimensjoner.
Kampen om de unge
Bare én del av krigen er tapt, ifølge Murray: kampen om opinionen, særlig blant unge. Det er bekymringsfullt, men ikke overraskende, skriver han. Murray peker på Qatar, som han omtaler som et regime med terrorforbindelser. Han mener landet har vært svært dyktig til å påvirke verdensopinionen gjennom Al Jazeera og mer skjulte propagandakanaler. Allerede fra oktober 2023 ble Israel anklaget for folkemord i Gaza, og Murray kaller anklagen en løgn. Store deler av verden har likevel trodd på den. Svake regjeringer, som den britiske, har gjentatt den for å tekkes deler av egne velgere, skriver han.
Dette blir deres problem i årene som kommer, mener Murray. Inntil videre er det som skjedde i luften over Saudi-Arabia onsdag, et bilde på krigen siden 7. oktober. Israelerne forsto at livet sto på spill, grep inn selv og bestemte utfallet. Nå må resten av Vesten velge om den vil følge Israels eksempel, eller la terroren styre fremtiden, avslutter han.
Om Douglas Murray
Murray er britisk journalist og forfatter, bosatt i New York. Han er spaltist i The Free Press og skriver også for The Spectator. Han har skrevet åtte bøker, blant dem «On Democracies and Death Cults» (2025).
