Tre år er gått siden Hamas-terrorister stormet inn i det sørlige Israel, drepte rundt 1200 mennesker og bortførte 251 til Gaza.
Men konsekvensene av 7. oktober 2023 kan ikke måles bare i antallet drepte, sårede og bortførte.
Nye tall fra Israels folketrygdinstitutt (Bituach Leumi) viser hvor omfattende de psykiske ettervirkningene har blitt.
Instituttet opplyste 4. oktober at det siden massakren har fått 87.286 nye sivile registrert som ofre for terrorhandlinger. 43.004 har søkt om å få fastsatt en skadegrad etter terrorhandlinger. Ifølge instituttets oversikt er 34.955 anerkjent på grunnlag av psykiske skader, mens ytterligere 2.379 er registrert med både fysiske og psykiske skader.
Det innebærer at over 37.000 mennesker er anerkjent med psykiske skader, alene eller i kombinasjon med fysiske skader.
Tallene omfatter ikke bare dem som ble rammet direkte 7. oktober, men også sivile som senere er blitt rammet av terror og krigshandlinger.
Et traume som rammet langt utover åstedene
Allerede kort tid etter massakren viste forskning en kraftig forverring av den psykiske helsen i den israelske befolkningen.
En landsomfattende studie publisert i eClinicalMedicine hadde den sjeldne fordelen at forskerne allerede hadde undersøkt 710 israelere noen uker før 7. oktober.
Da de samme menneskene ble undersøkt fem til seks uker etter angrepet, hadde andelen med sannsynlig posttraumatisk stresslidelse økt fra 16,2 til 29,8 prosent. Andelen med sannsynlig angstlidelse steg fra 24,9 til 42,7 prosent, mens tegn på depresjon økte fra 31,3 til 44,8 prosent.
Da Israels riksrevisor undersøkte situasjonen omkring et halvt år etter massakren, rapporterte 38 prosent moderate eller alvorlige symptomer på posttraumatisk stress, depresjon, angst eller en kombinasjon. Riksrevisoren anslo at dette kunne tilsvare rundt tre millioner voksne israelere. Samtidig hadde 90 prosent av respondentene ikke søkt psykisk helsehjelp.
Senere forskning viser samtidig at utviklingen ikke er lik for alle.
En oppfølgingsstudie publisert i Journal of Clinical Psychiatry fulgte 614 israelere fra før angrepet til ett år etterpå. Samlet gikk symptomnivåene ned, men reservister som hadde deltatt i kamp, hadde fortsatt høye nivåer av psykiske plager og liten bedring. I denne gruppen økte også forekomsten av selvmordstanker.
– Det er ikke ett eller to år. Det er for livet
Noen av dem som er hardest rammet, er de flere tusen unge menneskene som overlevde massakren på Nova-festivalen.
Nova Tribe Community Association ble opprettet etter angrepet. Organisasjonens målgruppe er rundt 3500 overlevende og 2500 nære familiemedlemmer til mennesker som ble drept. Den tilbyr blant annet psykisk helsehjelp, økonomisk støtte og hjelp til å få tilgang til offentlige rettigheter.
I en ny reportasje i The Free Press beskriver Seth Davis, administrerende direktør i den amerikanske delen av Nova-organisasjonen, hvordan rehabiliteringen ikke følger noen rett linje.
– Folk tror det er ett år, to år. Det er det ikke. Det er for livet, sier Davis.
Han forteller at noen overlevende trenger sosial støtte, mens andre i perioder knapt klarer å forlate hjemmet. Omkring 200 mennesker havner årlig i gruppen organisasjonen vurderer som mest utsatt og potensielt livstruende.
For Davis er hovedpoenget at mennesker kan fungere godt i lange perioder før minnene og traumene igjen slår inn.
To offentlig dokumenterte selvmord
Blant de offentlig dokumenterte tilfellene er Nova-overlevende Shirel Golan og Roei Shalev, som begge senere døde i selvmord.
Golan var 21 år da hun flyktet fra massakren. I månedene som fulgte utviklet hun alvorlige posttraumatiske symptomer. Familien fortalte at hun trakk seg tilbake fra venner og omgivelser og ble innlagt to ganger.
Broren Eyal Golan fortalte etter hennes død at familien mente hun ikke fikk den hjelpen hun trengte fra staten, og at støtten hun fikk i praksis kom fra Nova-foreningen.
Hun døde på sin 22-årsdag i oktober 2024.
Roei Shalev overlevde Nova-massakren etter å ha blitt skutt. Kjæresten hans, Mapal Adam, ble drept under massakren.
To år senere, i oktober 2025, døde Shalev i selvmord.
Faren Ronen Shalev ba etter sønnens død israelske myndigheter behandle den psykiske helsekrisen blant Nova-overlevende som en «nasjonal nødsituasjon».
Samtidig har Israels helsedepartement avvist udokumenterte påstander om at flere titalls Nova-overlevende skal ha tatt sitt eget liv.
Hjelpetilbudet er utvidet – men mange sliter fortsatt
At hjelpebehovet er langvarig, illustreres også av historien til Elad Amos Hasson, en annen overlevende fra Nova.
I en reportasje i Ynet fortalte 25-åringen at han fortsatt ikke var i stand til å arbeide. Siden massakren hadde han blitt hentet med ambulanse til sykehus 21 ganger på grunn av alvorlige angstreaksjoner.
– Jeg blir ikke bedre. Jeg går bakover, fortalte Hasson.
Moren Osnat beskrev tre år med kamp mot komiteer, budsjetter og byråkrati for å skaffe sønnen behandling. Familien hadde også selv samlet inn titusener av shekel for å betale for privat behandling.
Israelske myndigheter har samtidig bygget opp særskilte behandlingstilbud etter 7. oktober.
Ifølge det israelske helsedepartementet er det etablert 16 sentre for traumebehandling over hele landet.
For overlevende fra Nova og de andre festivalene finnes det en egen ordning der traumebehandling kan gis uten ordinær medisinsk nemndsbehandling.
Tilbudet var tidligere på inntil 36 behandlingstimer. Fra 1. oktober 2025 ble den ordinære rammen redusert til inntil 24 timer, med mulighet for ytterligere 12 timer i kompliserte posttraumatiske tilfeller.
Historiene fra blant andre Hasson og Golan viser samtidig at et formelt behandlingstilbud ikke nødvendigvis betyr at alle opplever å få den hjelpen de trenger.
Velger livet
Traumene etter 7. oktober handler likevel ikke bare om mennesker som bryter sammen. De handler også om mennesker som forsøker å bygge et nytt liv.
Reuters møtte nylig flere tidligere israelske gisler tre år etter bortføringen.
Emily Hand, som var åtte år da hun ble bortført fra Kibbutz Be’eri, bruker i dag blant annet terapeutisk surfing for å få avstand til minnene. Når hun surfer, fortalte hun Reuters, kan hun konsentrere seg om havet og surfingen.
For Eli Sharabi har livet etter fangenskapet fått en helt annen retning.
Sharabi ble bortført fra Kibbutz Be’eri og satt 491 dager i Hamas-fangenskap. Kona Lianne og døtrene Noiya og Yahel ble drept 7. oktober. Broren Yossi ble også bortført og senere drept i Gaza.
Etter løslatelsen har Sharabi vært med på å etablere Shalva Sharabi Family Centre i Ashkelon, som skal hjelpe familier som lever med traumer og funksjonsnedsettelser.
– Jeg velger livet. Jeg velger å fortsette å leve fullt ut, sier Sharabi til Reuters.
7. oktober tok ikke slutt 7. oktober
Israelske gater, restauranter og arbeidsplasser er for lengst fylt av hverdagsliv igjen. Forskningen viser også at mange opplever bedring over tid.
Men de ferske tallene viser samtidig at titusener fortsatt lever med psykiske skader etter terror og krig.
Tre år etter 7. oktober handler rehabiliteringen for mange derfor ikke om å vende tilbake til livet slik det var før massakren, men om å finne en måte å leve videre med det som skjedde.
