Det er hovedpoenget i en analyse fra nyhetsbyrået JTA, skrevet av Tomer Almagor og publisert av Times of Israel onsdag.
Liten sjanse for flertall
De fleste målinger gir Netanyahu-blokken rundt 52–53 mandater, også om de små høyrepartiene kommer over sperregrensen. Opposisjonsblokken, som nå ledes av tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot og hans parti Yashar, ligger på det samme etter å ha falt fra 58–59 mandater de siste ukene. Resten av mandatene går til arabisk-ledede partier, som ingen av de to leirene vil ta med i en koalisjon.
Valganalytikeren Shmuel Rosner ser ifølge JTA «svært liten sjanse for at noen av blokkene når 61 mandater». Klarer ingen å samle nok støtte til en regjering, kan Israel gå mot nok et valg, slik det skjedde i krisen som startet i 2019 og ga fem valg på rad. Netanyahu ville i så fall fortsette som statsminister til en ny regjering er på plass.
Stemmer kan gå tapt
I Israel velges ikke statsministeren direkte. En ny regjering må vinne en tillitsavstemning i Knesset. Formelt holder det med flere ja- enn nei-stemmer, men for å styre stabilt trenger en koalisjon normalt minst 61 av de 120 representantene. Hvor godt de mindre partiene gjør det, blir derfor avgjørende.
38 partier stiller til valg, men ifølge analysen kommer høyst 15 over sperregrensen på 3,25 prosent, som tilsvarer rundt fire mandater. I Norge gjelder sperregrensen bare utjevningsmandatene. I Israel får et parti under grensen ingen representanter, og stemmene gir ingen mandater, heller ikke til andre partier i samme blokk.
Partiene på vippen
Netanyahu ønsket at partiene på høyresiden skulle slå seg sammen, men det skjedde ikke. Finansminister Bezalel Smotrichs Religiøs sionisme stiller verken sammen med Itamar Ben Gvirs Otzma Yehudit eller med Amcha Yisrael («Ditt folk, Israel»), det nye partiet til den pensjonerte brigadegeneralen Ofer Winter. Winter har begrunnet sitt eget parti med at politikken trenger nye ansikter, og at de som er belastet av svikten bak Hamas’ angrep 7. oktober 2023, bør vike for nye ledere.
Statsviteren Gayil Talshir ved Det hebraiske universitet i Jerusalem minner om at Netanyahu før valget i 2022 fikk Smotrich og Ben Gvir til å gå sammen på én liste. Denne gangen har han ikke lyktes. Hun mener at Netanyahu, med høyresiden splittet, går inn i valget med sitt svakeste utgangspunkt på ti år.
Rosner peker på at Winters parti måler fire–fem mandater, men at nye partier ofte taper terreng når nyhetens interesse avtar. Religiøs sionisme ligger på fem–seks mandater, men har vært under sperregrensen i en rekke målinger de siste månedene. Ifølge Rosner har opposisjonen ingen partier i en tilsvarende faresone.
Tre partier som i dag måler under eller rundt sperregrensen, kan også påvirke regnestykket:
- Reservistene – Det økonomiske partiet, ledet av Yoaz Hendel sammen med økonomen Yaron Zelekha, ligger rett på grensen. Rosner mener partiet lettere vil kunne gå til opposisjonen, blant annet fordi Netanyahus koalisjon samarbeider med de ultraortodokse partiene. Mange reservister reagerer sterkt på at ultraortodokse menn unngår militærtjeneste, og vil at neste regjering skal få slutt på det.
- Blått og hvitt, Benny Gantz’ parti, måler rundt én prosent. Gantz har sagt at han, dersom partiet kommer inn, vil arbeide for en samlingsregjering med både Netanyahu og partier fra opposisjonen.
- Hatzibur Haharedi, et nytt ultraortodokst parti ledet av Moti Leitner, ligger også rundt én prosent. Hvis partiet trekker stemmer fra de etablerte ultraortodokse partiene uten selv å komme inn, kan det koste Netanyahu-blokken ett eller to mandater.
De arabiske partiene
Talshir forklarer opposisjonens tilbakegang blant annet med at tre arabiske partier har gått sammen på en felles valgliste, Felleslisten. Det hjelper ett av dem over sperregrensen og kan øke valgdeltakelsen blant arabiske velgere. Felleslisten og Ra’am anslås samlet til rundt 14 mandater.
I 2021 ble Ra’am det første selvstendige arabiske partiet i en israelsk regjeringskoalisjon, under Naftali Bennett og Yair Lapid. Eisenkot, Lapid og Avigdor Liberman har nå utelukket å gjenta det. De viser til at følelsene i den jødiske befolkningen fortsatt er for sterke etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023. Netanyahus mulige partnere bruker likevel spørsmålet som angrepspunkt mot opposisjonen.
Talshir mener løftene kan bli satt på prøve hvis valget nok en gang ender uten flertall. Hun skisserer en mulig mindretallsregjering ledet av Eisenkot, der Ra’am stemmer den inn uten selv å sitte i koalisjonen. Ra’am-leder Mansour Abbas sa i august til Kanal 12 at hans viktigste mål er å skifte ut dagens regjering. Felleslistens leder Youssef Jabareen har sagt at partiet kan støtte enhver regjering som avslutter Netanyahus styre, på vilkår han ikke har spesifisert.
Mobilisering kan avgjøre
Ifølge Rosner handler innspurten mindre om å få velgere til å bytte side, og mer om å få egne velgere til urnene. Han venter at det blir vanskeligst for høyreblokken.
