Den amerikanske krigsministeren Pete Hegseths uanmeldte møte med statsminister Benjamin Netanyahu mandag gir ny innsikt i det uvanlig høye militære beredskapen de siste dagene, skriver Danny Zaken i Israel Hayom.
Til tross for at USAs president Donald Trump har uttalt at han ikke har til hensikt å angripe Iran før valget, har Netanyahu hatt daglige samtaler med høytstående representanter for Trump-administrasjonen om dette spørsmålet.
I Israel er det parlamentsvalg 27. oktober, mens det er mellomvalg i USA den 3. november. Valget i USA kan begrense president Trumps handlingsrom.
Diplomatiske og sikkerhetsmessige kilder peker på to hovedårsaker til den skjerpede beredskapen den siste tiden. Den mest presserende er etterretning som viser økt aktivitet ved fire sentrale iranske atomanlegg.
Gjemmer kjernefysiske anlegg under bakken
Ifølge rapportene jobber Iran med å flytte kjernefysiske anlegg og sentrifuger dypere under bakken. Iran besitter i dag rundt 450 kilo uran anriket til et nivå som nærmer seg våpenkvalitet – som trengs for å kunne utvikle atomvåpen.
Både Israel og USA deler bekymringen for at Irans dype økonomiske krise – der myndighetene sliter med å utbetale lønninger – presser ledelsen i Revolusjonsgarden til å akselerere utviklingen av et atomvåpen for å sikre regimets overlevelse.
Tegn på en potensiell militær respons har økt på begge sider, skriver Zaken. Trump selv nevnte det som en mulighet, samtidig som det har kommet lekkasjer om at USA muligens forbereder bruk av bomben MOAB, det kraftigste konvensjonelle våpenet i det amerikanske militærets arsenal.
Samtidig påpekte nylig statsminister Netanyahu at det å hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen er den viktigste oppgaven for Israels nasjonale sikkerhet.
Kan ha et kort mulighetsvindu
I motsetning til Israels angrep på Iraks atomreaktor Osirak i 1981, er Irans atomprogram nå langt mer avansert, og Israel befinner seg allerede i en krig mot Teheran – med USA på sin side.
En eventuell militæraksjon i nær fremtid vil ifølge eksperter kun skje dersom etterretningen viser at en ytterligere venting vil gjøre anleggene ugjennomtrengelige for fremtidige angrep, eller at Iran allerede er i ferd med å fullføre produksjonen av et brukbart atomvåpen.
Interessant nok indikerer kilder at enkelte krefter i USA nå presser på for en rask handling, mens Israel inntar en noe mer avventende holdning i håp om at det økende økonomiske presset skal svekke det iranske regimet ytterligere. Israel har imidlertid gjort det klart at landet vil delta fullt ut i et eventuelt angrep dersom situasjonen krever det, påpeker Zaken.
Israel bistår Saudi-Arabia i kampen mot Houthiene
Det andre sentrale temaet under møtet mellom Netanyahu og Hegseth dreiet seg om israelsk etterretningsbistand til Saudi-Arabia i deres kamp mot houthi-militsen i Jemen. På saudiarabisk forespørsel og gjennom USAs sentralkommando (CENTCOM) bidrar Israel med etterretningsstøtte.
Ifølge embetsverk kan et slikt utvidet sikkerhetssamarbeid også ha stor betydning for en eventuell fremtidig saudiarabisk tilslutning til Abraham-avtalene, normaliseringsavtalene som ble initiert i 2020 mellom Israel og flere arabiske land. Enn så lenge har Saudi-Arabia nektet å bli en del av avtalen.
