Rekordstor valgdeltakelse blant araberne i Israel gjorde at de arabiske partiene fikk 19 av de 120 mandatene i parlamentet. Det var nesten en dobling fra 10 mandater etter valget i 2022. Mens bare rundt 53% av araberne i Israel stemte ved det forrige valget, var valgdeltakelsen denne gangen nesten 80 prosent.
Men hva var det som fikk araberne i Israel, en minoritet på rundt to millioner mennesker, til å strømme til valglokalene i et historisk omfang? Ifølge den israelsk-arabiske avisen Kul al-Arab var det først og fremst frykten for de ytterliggående høyrepolitikerne Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir.
En meningsmåling publisert i Kul al-Arab etter valget viser at nesten 92% av araberne i Israel sier at frykten for Smotrich og Ben-Gvir var den viktigste grunnen til at de stemte. Aldri tidligere har valgdeltakelsen blant israelske arabere vært så stor.
Ben-Gvir, som har vært nasjonal sikkerhetsminister i Benjamin Netanyahus regjering, blir anklaget for å neglisjere utfordringene i det arabiske samfunnet. De mener han har gjort lite for å forebygge vold og drap i arabiske byer i Israel.
Under Ben-Gvirs ledelse har voldsbølgen i det arabiske samfunnet eksplodert.
Mange arabere i Israel frykter også at Smotrich og Ben-Gvir vil prøve å tvinge dem ut av landet. «Det var en eksistensiell frykt», sier Michael Milshtein, som i årevis har forsker på strømninger i det arabiske samfunnet i Israel.
– Det ga dem en motivasjon som nesten savner sidestykke. Men det kan også føre til en del falske forhåpninger, sier Milshtein om valgdeltakelsen.
For selv om de arabiske partiene gjorde et brakvalg, er det langt fra sikkert at det vil føre til noen stor politisk innflytelse. Flertallet av de sionistiske partiene i opposisjonen har sagt at det er uaktuelt å styre med støtte fra de arabiske partiene. De mener den politiske avstanden rett og slett er for stor.
Onsdag starter de offisielle regjeringsforhandlingene. Den som får mandatet til å danne regjering vil få 28 dager på seg, med muligheten til en forlengelse på 14 dager. Mye tyder på at opposisjonspolitiker Gadi Eisenkot får mandatet.
Hvis han ikke skulle lykkes med å etablere en koalisjon, åpner loven for at andre parlamentsmedlemmer kan forsøke å danne en regjering.
Om ingen lykkes med å danne en regjering vil det bli utlyst nyvalg.









