Antoine Kleinfeld er student i litteraturfag på et universitet i Paris. 19. mai forteller han, i en artikkel i Times of Israel, hvordan situasjonen for jøder i Frankrike blir stadig verre.
De siste ukene har Frankrike vært preget av sterke protester mot reformer i arbeidslivet. Protestene, som til dels har vært voldelige, har også vært infiltrert av sterke anti-israelske og anti-jødiske grupperinger.
– Gjennom tåregassen som nesten daglig blir brukt i kampene mellom politiet og opprørerne, er det ikke vanskelig å få øye på det palestinske flagget, se palestinaskjerfene bli brukt som ansiktsmaske og høre den nord-afrikanske dialekten av fransk som man normalt hører i moskéene og markedsplassene i forstedene til Paris, skriver Kleinfeld.
I midten av april gikk den fransk-jødiske filosofen Alain Finkielkraut, sammen med sin kone, til en av demonstrasjonene på republikkplassen i Paris. Han kom til stedet for å se og høre. Kort tid etter sin ankomst ble han jaget fra stedet av sinte opprørere. Videoopptak av hendelsen viser hvordan skjellsordene haglet over Finkielkraut, inkludert «fascist» og «skitne jøde».
For å forstå jødenes situasjon i Frankrike, må man se dypere på situasjonen enn listen over alle de kjente voldelige og dødelige angrepene som har vært i landet de siste fire årene. Alle franske jøder kjenner noen som er blitt utsatt for antisemittisk trakassering, alt fra hets på gaten til hakekors på synagogene.
– Våre [jødiske] samfunn har blitt utsatt for en økende fremmedgjøring fra det franske storsamfunnet. Folk nekter å innse problemene med islamistisk ekstremisme i mange franske byer, hvor det blir forkynt hat mot jøder sammen med en syk fiendtlighet mot den jødiske staten, skriver Kleinfeld.
Han mener atmosfæren for jøder i Frankrike og Belgia snart blir ulevelig.
– Det er med tårer i øynene jeg har måttet innse at jødisk tilstedeværelse i Europa ikke lenger kan tas som en selvfølge, skriver Kleinfeld. Selv har han vokst opp i London og Paris, i nabolag hvor det var trygt å gå ute på gaten i mørket. «Jeg var lullet inn i en falsk trygghet.»
– Hva hvis jeg skulle gå til opprørerne å foreslå en arbeidsgruppe mot antisemittisme? Man må bare se over kanalen til Storbritannia, og Labours forferdelige behandling av sitt antisemittisme-problem, for å forstå at vi ikke kan stole på at de såkalte «venstreorienterte» vil være våre allierte i kampen mot antisemittisme. Det som blir stadig klarere, dersom vår historie ikke allerede gir mange nok gode eksempler, er at det eneste folket vi kan stole på i å bekjempe pesten antisemittisme, er oss selv, avslutter Kleinfeld.
