En bruker som kaller seg Atle skriver av og til på vårt debattforum. Han skriver anonymt som de fleste andre, og er skeptisk til Israel og til organisasjonen Med Israel for fred (MIFF).
30. januar skrev han blant annet at de artiklene vi ”velger å servere” er ”temmelig tendensiøse”. På den bakgrunnen har jeg lyst til å skrive litt om å være ”tendensiøs”.
Er MIFF tendensiøs?
Det stemmer at stoffet i MIFF er ”tendensiøst” i den betydningen at stoff-utvalget er helt forskjellig fra det man finner i mainstream media, lærebøker, universiteter m.m.
Når jeg av og til kan fristes til å bli litt deprimert over situasjonen i Norge, hvordan jødehatet gjennomtrenger samfunnet fra topp til bunn, unner jeg meg gjerne å høre og ikke minst se gjennom en gang til, helt eller delvis, talen Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, holdt i den amerikanske Kongressen 24. mai 2011. Jeg legger ikke minst merke til måten representantene reagerte på. Du finner talen her:
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=Xi0GPEXOzng[/youtube]
Hva er grunnen til at den amerikanske Kongressen – så godt som alle representantene – har et syn på Israel og konflikten som er totalt forskjellig fra det som er mainstream i Norge? Det kan selvsagt gis mange svar på det. Men en viktig grunn finner du i et vedtak i Kongressen fra april 2008. Der ble det vedtatt at amerikanske tjenestemenn ikke har lov å snakke om arabiske flyktninger fra 1948 (noen tiår senere begynte de å kalle seg palestinere) – uten ved samme anledning å ta opp de jødiske flyktningene fra arabiske land.
”Tendensiøst” om flyktninger
I Norge skrives det tykke bøker, og hefter som deles ut på skolene, om de palestinske flyktningene fra 1948. Det er ikke ”tendensiøst” å beskrive dem og deres skjebne i detalj og med bruk av ”krisemaksimering”, slik at jødenes handlemåte framstår som ubegrunnet ondskap. Det er heller ikke ”tendensiøst” å utelate Israels versjon av hva som skjedde den gangen.
Men det som er ”tendensiøst” i Norge, er å gjøre slik som vi i MIFF gjør: Fortelle også om jødiske flyktninger fra arabiske land – og andre land – på samme måten som mainstream folk forteller om arabernes flukt fra jødene. Det er visst også ”tendensiøst” å fortelle om andre flyktningproblemer, mange av dem langt mer blodige og større enn det som rammet palestinerne. Noen av dem finner du kort omtalt her.
Min enkle påstand er at når vi snakker om gamle flyktningproblemer (f. eks. fra før 1975), omtales arabernes flukt fra Israel minst 10 ganger så ofte og mye som alle de andre flyktningproblemene til sammen i NRK, de store avisene m.m. Men det er naturligvis ikke ”tendensiøst”. Knapt noe som bidrar til å øke hatet mot Israel, er ”tendensiøst” i Norge.
”Hvorfor viser du bildet?”
På MIFFs debattforum var det en Israel-venn som lenket til et bilde fra Egypt. Bildet, som gikk verden over, viste ei kvinne som er halvt avkledd og som blir utsatt for brutal behandling av egyptiske soldater. Du kan for eksempel se det her på VG Nett.
Den samme brukeren som stiller spørsmål ved MIFFs «tendensiøsitet», ”Atle”, stilte følgende spørsmål til han som la inn lenke til bildet: ”Hva var egentlig poenget med den linken”? Altså: Å vise et slikt bilde, er i grunnen litt ”tendensiøst”, upassende.
Undertegnede stilte Atle følgende spørsmål: ”Ville du ha stilt det samme spørsmålet dersom det var vist et tilsvarende bilde og soldatene hadde vært israelske?” Atle har ikke besvart det spørsmålet, selv om han senere har kommentert i andre tråder. Men vi vet nok svaret, det er slik det er: Det som bidrar til å sette jødenes stat i dårlig lys, er ikke ”tendensiøst”. Det som bidrar til å sette muslimer i dårlig lys, er derimot ”tendensiøst”.
Dekningen av Israel i forhold til andre land, særlig muslimske land, er grunnleggende forskjellig.
Jeg kan med stolthet si at i forhold til de Israel-fiendtlige og jødefiendtlige oppfatningene som rår i altfor vide og altfor mainstream kretser i Norge om hva som er ”tendensiøst”, har MIFF meget ”tendensiøse” holdninger. Det vil vi fortsette med.
