Lederartikkelen til avisen I Tromsø 4. juni 2010.
4. juni hadde avisene I Tromsø og Troms Folkeblad en felles lederartikkel som kommenterer Israels bording av Gaza-flåten fire dager tidligere: «Menneskeliv gikk tapt. Det har naturlig nok utløst sterke reaksjoner verden over,» heter det.
Hvor mange menneskeliv gikk tapt samme uke, med bare skuldertrekk som reaksjon på statlige overgrep og terror? Men mot Israel er det altså naturlig med sterke reaksjoner; aner vi Trømsø-redaktører med en Israel-holdning preget av Mads Gilbert? «Antisemittisme» er et ord som skal brukes med varsomhet, men «antisionisme» er det dekning for. Eller er det noe mer?
«Ukristelig av Israel» var overskriften på lederartikkelen i I Tromsø. Og ingressen gav essensen av redaktørens holdning: «Guds utvalgte folk kaller mange av jødene seg. Men Israel gjør stadig mer for å bringe Herren i forlegenhet.»
Et lite tilbakeblikk: Jøden Jesus kalte en gang sine jødiske tilhørere der og da for djevelens barn. I den hedningkristne verden føltes det derfor naturlig og kristelig å oppfatte jødene generelt og som sådan som djevelens barn.
For ca 150 år siden forsøkte opplyste franskmenn og tyskere og kvitte seg med denne religiøse vrangforstillingen, men de sluttet ikke å hate jøder – som nå ble definert ut fra rase – og antisemittismen var født. Men de religiøse fordommene levde videre i antisemittismen: «Når jeg verger meg mot jødene, kjemper jeg for Herrens verk,» står det i «Min kamp«. Adolf Hitlers bok virker ganske profetisk, når den sier at jødene ikke vil nøye seg med en jødisk stat for å bo der; nei, de ønsker å «få seg en organisasjonssentral, utstyrt med egne overhøyhetsrettigheter og godt unna kjedelig kontroll fra de andre statene, en organisasjonssentral for sitt internasjonale verdenssnyteri.» En naturlig uttalelse? Antisionisme?
Ser man etter hva som hendte «denne uken» i Saudi-Arabia , Egypt m. fl., ville man med rette kalle regimene der ukristelige; det virker imidlertid like unaturlig som å kalle dem ujødiske. Men ut fra kirkelig tradisjon blir det naturlig å kalle Israel ukristelig. For selv om antisemittismen offisielt er vraket, lever det «kristelige» jødehatet videre. Som kirken og Hitler brukte Herren som dommer over jødene, bruker Tromsø-lederen like naturlig Herren som dommer over Israel; han kunne like gjerne ha sagt: Når jeg verger meg mot Israel, kjemper jeg for Herrens verk.
