KOMMENTAR: I går publiserte Aftenposten et meget lesverdig innlegg av Venstre-politiker og norsk-pakistaner Abid Q. Raja. Her beskriver han egen oppvekst og et muslimsk miljø i Norge som underbevisst lærer opp nye generasjoner til å hate jøder, USA, homofile og dem som fornærmer profeten Muhammed. Han beskriver hvordan han har måttet kjempe «mot egne demoner» for å komme til det standpunktet han i dag innehar, nemlig at ytringsfriheten er den viktigste av alle friheter. Den er grunnlag både for demokrati og religionsfrihet.
«Raja overdriver»
Reaksjonene har ikke latt vente på seg fra det muslimske miljøet i Norge. Enkelte, deriblant Ap-politiker Aslam Ashan, mener bildet Raja tegner er «nokså korrekt». Det samme sier den norsk-pakistanske filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen, som oppfatter mange pakistanere i landet vårt som «ekstremt rasistiske». Andre har interessante forklaringer i andre retningen. Samfunnsdebattant Muhammad Usman Rana oppfatter Rajas utspill som generalisering.
– Det er utvilsomt at Raja overdriver og generaliserer utfra sitt eget verdensbilde og fremstiller muslimer som generelt en hjernevasket og antivestlig folkegruppe, sier han til Aftenposten.
Det er et poeng som utvilsomt må tas med i beregningen. Kanskje gjør Rajas kamp mot «egne demoner» og sin egen fortid, at han tolker omgivelsene i denne fortiden overdrevet negativt.
Forklarer jødehat med Israel
Men det er ett av svarene til den norske avisen som likevel viser hvor kort debatten om jødehat i Norge, også i muslimske miljøer, har kommet. Aps Khalid Mahmood mener Raja «forenkler problemstillingene». Han kobler hatet mot norske jøder blant norske muslimer opp mot Midtøsten-konflikten.
– Hatet Raja skriver om skyldes ikke kultur, det er uttrykk for store, reelle politiske motsetninger. Det Raja omtaler som hat mot jøder, er ikke det. Det er reaksjoner på Palestina-konflikten og Israels opptreden overfor sine naboer, sier Mahmood.
Har ikke lært å skille
Det bør først ikke utelukkes at det finnes et poeng i dette utsagnet. Muslimer som kommer til Norge fra samfunn der hat mot jøder og Israel blandes sammen i et sammensurium, klarer ikke nødvendigvis over natten å danne et reflektert skille mellom norske jøder og Israel. Slikt tar tid. Men Mahmoods svar er langt i fra hele sannheten.
For vi vet fra både arabisk og vestlig historie at jødehat ligger latent i alle samfunn. Og dette jødehatet var til stede like mye før staten Israel ble opprettet. Jødehat, eller antisemittisme, er i seg selv et problem i muslimske land i dag – selv i mer utstrakt grad enn i Vesten. Det er en sannhet ingen norske muslimer kan bortforklare.
Antisemittismens tilpasingsdyktighet
Omkring i hele verden, og blant arabere og europeere spesielt, har ikke-jøder alltid funnet en årsak til å skylde på jødene. Var de «for rike» og styrte bankene, ble de lynsjet for det. Dersom de ikke fikk inneha høye stillinger, ble de beskyldt for å være årsaken til at land slet økonomisk. Jøder ble fratatt sine jordbruksarealer av alle mulige årsaker. Kirken gav jødene skylden for Jesu død, muslimske ledere var bitre fordi de ikke ville omvende seg til islam. Dersom de ble fratatt alt de eide og alle sine rettigheter, var de selv skyld i sin fattigdom. Selvsagt styrte jo også jødene verden på vegne av Satan og drakk blodet til kristne spedbarn. Både i den kristne og muslimske verden var dessuten jøden enkel å skylde på, dersom samfunnet ikke klarte å oppklare mord.
I dag har jøder, som angivelig «styrer USA», blitt beskyldt for å være årsaken til den pågående finanskrisen. Etter 11. september har også stadig flere begynt å tro på konspirasjonsteorier om at det var jødene som jevnet tvillingtårnene med jorden. Antisemittismen er den mest tilpasningsdyktige form for rasisme som finnes. Utvilsomt har den også overlevd Israels opprettelse.
Israel-hat kan være resultat av antisemittisme
Så hvorfor skal alltid antisemittisme bortforklares som et uheldig biprodukt av Israel-hat, når historien lærer oss at antisemittismen i seg selv har en livsfarlig sprengkraft, en sprengkraft som er langt eldre enn den moderne staten Israel? Hvorfor er det så få som diskuterer muligheten for at årsakssammenhengen er motsatt, at Israel-hatet i muslimske miljøer faktisk er et resultat av antisemittisme?
Frustrasjonen mot Israel blir jo ikke akkurat mindre i den muslimske verden – eller flere vestlige miljøer – av at landet er en jødisk stat. Å gi Israel skylden for hat mot norske jøder ligger farlig nær en feil som i verdenshistorien har gitt dramatiske konsekvenser: Å gi jødene skylden for jødehat. Det er en form for anklage norske muslimer burde kjenne godt til, siden mange nordmenn tror de har rett til å ha fordommer mot muslimer som gruppe på grunn av islamistenes ugjerninger andre steder i verden.
Mahmood forenkler virkeligheten
Antisemittisme i Norge, også muslimsk antisemittisme, er den store elefanten få vil gjøre noe mer med enn å bortforklare i en evigvarende meningsløs årsaksrekke. Men det muslimske samfunnet – og samfunnet generelt – må innse at antisemittismen er et grunnleggende problem i seg selv. Den står i høyeste grad på egne bein, uavhengig av staten Israel. Antisemittismen ville bestått i den muslimske verden selv om landet ikke eksisterte, akkurat som den ville gjort i Vesten.
Det Raja omtaler som hat mot jøder, Mahmood, er faktisk hat mot jøder. Jeg tror dessverre også det er du som forenkler virkeligheten, ved å undervurdere antisemittismens selvstendighet og lange historiske røtter.
