Radioprogrammet Ekko fredag 10. april på NRK P2 med programleder Anne Synnevåg er verdt å lytte til. I en halv times panelsamtale ble det satt fokus på den trusselen den voksende antisemittismen utgjør. I 2014 var det mer vold og flere hatefulle ytringer mot jøder i Europa enn noe annet år siden krigen – og Norge er ikke unntatt fra utviklingen, fikk vi høre. Norske barn opplever å bli mobbet fordi de er jøder.
– Når barna dine får slengt etter seg langs skoleveien at ”jeg skulle ønske Hizbollah drepte dere”, så gjør det noe med deg, sa en anonym norsk jødisk mor.
– Mange skjuler sin jødiske identitet
Filmskaper og jøde fra Oslo, Nina Grȕnfeld, fortalte at hun og familien har vært utsatt for trusler og hatefulle ytringer, og at det ikke har gjort henne redd, men i stedet vekket et behov for å stå fram og bidra til innsikt og kunnskap.
– Mange i det jødiske miljøet i Norge i dag er opptatt av dette, snakker om det og er redde i ulik grad, fortalte hun.
Ifølge Grȕnfeld er det annerledes å være jøde i Norge i dag enn for 15 år siden. Frontene er hardere. Før vekket det nysgjerrighet og positive reaksjoner å fortelle at man var jøde, men i dag velger mange heller å tone ned og til og med skjule sin jødiske identitet, for eksempel ved å la kippaen og smykket med davidsstjernen ligge hjemme, skildret hun.
Grünfeld sa at norske jøder snakker om muligheten for å emigrere og dra til Israel, men at man ikke har kommet dit hen at det skjer enda.
– Israel er for oss på mange måter en livsforsikring, selv om vi har et veldig fjernt forhold til Israel og ikke nødvendigvis har hatt en religiøs oppvekst, fortalte hun.
Utbredt blant etniske nordmenn
Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle og forsker Lars Gule deltok også i samtalen.
– Det er ikke tvil om at det har skjedd en relativt dramatisk endring de siste årene. Vi ser et ny-gammelt jødehat. Den klassiske antisemittismen, som i mange år etter andre verdenskrig var helt uakseptabel, kombineres nå med en ny form for jødehat. Det er gjerne knyttet til unge menn med fremmedkulturell bakgrunn, der det å bruke jøde som skjellsord og symbol på alt som er galt i verden, er det normale, sa Stanghelle.
Lars Gule poengterte at antisemittiske holdninger også er utbredt blant etniske nordmenn. I Holocaustsenterets undersøkelse som avdekket at 12 prosent av befolkningen går med slike holdninger, deltok kun én respondent med muslimsk bakgrunn, resten var etnisk norske, opplyste han. Det har alltid i nyere europeisk historie eksistert en underliggende skepsis til jøder. Denne artikuleres av nynazister som eksplisitt antisemittisme, men hos de fleste som bærer den med seg, kommer den fram i form av underliggende holdninger basert på klassiske konspirasjonsteorier, forklarte han.
Stanghelle avviste å gi Israel ansvaret
Samtalen i Ekko kom også inn på forholdet mellom staten Israels handlinger og jødehatet.
– Staten Israel og Israels politikk har vært en katalysator for noe av det nye jødehatet. Det er ingen tilfeldighet at vi har opplevd de verste uttrykkene for antisemittisme under de væpnede konfliktene, sa Stanghelle.
Så spurte programlederen om han mener det er slik å forstå at hvis staten Israels politikk ikke hadde vært der, så ville problemet med jødehatet ikke ha eksistert. Et betimelig spørsmål å bringe opp i dagslys. Takk, NRK, for anledningen til å synliggjøre det håpløst urimelige i en slik påstand. Og takk, Stanghelle, for at du grep anledningen til å ta klar avstand fra denne ideen, som både bygger en ubegripelig bro mellom politisk uenighet og hat mot en folkegruppe, og som i tillegg lett kan kobles med de antisemittiske forestillingene om at jødene selv er skyld i at de forfølges, og at de ikke har den samme retten til et nasjonalt hjem som andre folkegrupper.
– Jo, jeg tror dessverre at antisemittismen uansett ville ha vært her, sa heldigvis Stanghelle.
– Selvfølgelig ville den det. Vi har hatt antisemittisme i Vesten i flere tusen år, sa Grünfeld.
Spekulativ nazi-kobling fra Gule
Mot slutten av programmet sto Lars Gule likevel for en urovekkende kommentar.
– Noen former for hat mellom folkegrupper er lett å forstå, fordi det bunner i en konflikt, sa han.
– Vi hadde et tyskerhat i Norge etter krigen. Det handlet ikke om at man hatet nazister, men man hatet Tyskland og tyskere. Mange tyskere som kom hit etter krigen opplevde dette, og det er lett å forstå. På samme måte er det lett å forstå når palestinere og andre arabere hater israelere. Også gjør man dette til et hat mot alle jøder. Så blander man det inn med religion og klassisk europeisk antisemittisme. Da får man en ekstremt potent og livsfarlig blanding som gjør det vanskeligere å finne en løsning på konflikten i Midtøsten, sa Gule.
Vi forstår at hans hovedagenda i denne sammenhengen er den samme som for de andre deltakerne i programmet, en agenda vi selvfølgelig deler – å bekjempe jødehatet. Nettopp derfor blir det ekstra utidig når han benytter muligheten til å blande inn en sammenligning av Israel og nazistene, og går langt i å legitimere anti-israelismen i et program om antisemittisme. Det kunne vi ha klart oss uten.
Bli med oss å gjøre noe med problemet!
– Hva gjør vi med problemet, ble det spurt til slutt i programmet.
Det ble nevnt kunnskapsformidling, holdningskampanjer, kamper i rettsvesenet og satsing på skoleverket.
Vil DU være en del av løsningen? Bli medlem av MIFF! Vi jobber for å spre saklig og allsidig kunnskap om Israel og det jødiske folk. Slik bidrar vi til å skape sympati og forståelse for en hardt presset minoritet. Som medlem styrker du vår stemme i kampen mot både det tradisjonelle jødehatet og dets utbredte symptom i vår tid – antizionismen.
Trenger du flere gode grunner til å melde deg inn? Klikk her!
