Mandag denne uken holdt den britiske statsministeren Theresa May en tale full av lovord og støtte til Israel hos den britiske organisasjonen Conservative Friends of Israel (CFI).
Foran 800 deltakere på CFIs konferanse lovet Storbritannias statsminister at hun kommer til å fortsette med å støtte Israel, og at hun vil videreføre politikken som de forrige statsministrene fra det konservative partiet har hatt når det gjelder Israel.
May om BDS-bevegelsen
I kjølvannet av Storbritannias Brexit, uttalte May at hennes hjemland har skapt «en ny rolle for seg selv på verdensscenen”.
Hun forsikret at Storbritannia vil være åpent, utadvendt, og optimistisk, og at Israel ville være avgjørende for britene når de står alene.
– Våre to land har mye til felles. Som [den israelske] ambassadør Mark Regev sa; «Vi har felles verdier, vi jobber sammen om helse, antiterror, datasikkerhet, teknologi, og vi kan hjelpe hverandre å nå våre mål.»
May gikk hardt ut mot den såkalte BDS-bevegelsen. – Jeg kan ikke gjøre det klarere: Boikott, deinvesteringer og sanksjonsbevegelsen er feil og uakseptabel. Vårt parti og denne regjeringen vil ikke ha noe samarbeid med dem som slutter seg til dette, sa Theresa May.
Hun lovte å øke handel- og investeringsforbindelser med Israel til et nytt nivå, og fortalte at flere ministere vil besøke Israel i året som kommer.
May var sist i Israel under Gaza-krigen i 2014 og da omtalte hun landet som «bemerkelsesverdig».
– Vi har i Israel et blomstrende demokrati, et fyrtårn av toleranse, et motorisk næringsliv. Det er et forbilde for resten av verden i måter å overvinne motgang og trosse vanskeligheter, sa May.
Hun fortalte med stolthet at CFI allerede har sendt 34 av de 74 valgte konservative parlamentsmedlemmene fra 2015 til Israel.
– Et jubileum vi vil markere med stolthet
I forkant av neste års hundreårsjubileum for Balfour-erklæringen, som banet vei for etableringen av den moderne staten Israel, sa May at Storbritannia gikk inn i en «spesiell tid». Hun la vekt på det faktum at erklæringen ble undertegnet av en utenriksminister fra hennes eget parti, Arthur James Balfour.
– Balfour-erklæringen er et av historiens viktigste brev, sa May. – Den er et bevis på Storbritannias viktige rolle i å skape et hjemland for det jødiske folk. Og det er et jubileum vi vil markere med stolthet, fortsatte hun.
Enighet om definisjon av antisemittisme
Statsministeren gjorde rede for antisemittismen i Storbritannia.
– Jødehatet hører ikke til i politikken og hører ikke til noe sted i dette landet. Det er uakseptabelt at det finnes antisemittisme i dette landet. Det er enda verre at antisemittiske hendelser ser ut til å øke. Og det er motbydelig at disse forskrudde synspunktene eksisterer innen britisk politikk, sa May.
Hun annonserte også at Storbritannia kommer til å vedta en offisiell definisjon av antisemittisme, og sa det ville være et viktig skritt mot å utrydde antisemittisme.
Storbritannia kommer til å bruke arbeidsdefinisjonen til The internasjonale Holocaust Alliance, IHRA.
Også Norges representant stemte for definisjonen i IHRA, og den nevner dobbeltstandard mot Israel som ett eksempel på antisemittisme.
– Karaokesang kan ikke rette opp antisemittisme
May brukte også talen til å kritisere opposisjonspartiet Labour til tross for at partiets nestleder, Tom Watson, nylig sang «Am Israel Chai» (Israels folk lever) på et lunsjmøte for Labours venner av Israel.
– Selv ikke karaokesang kan rette opp Labours unnfallenhet for å ha vendt et blindt øye til antisemittisme, sa May.
– Uansett hva Labour sier – eller synger – kan de ikke ignorere hva som har skjedd i deres eget parti, fortsatte hun.
I motsetning til Labour-leder Corbyn, er Watson en trofast venn av Israel. Han besøkte landet som leder for en delegasjon av Israel-venner fra den britiske venstresiden.
De siste månedene har en rekke eksempler på antisemittiske og sterkt anti-israelske uttalelser fra fremstående tillitspersoner i Labour blitt offentlig kjent.
Den britiske høyresiden kritiserer partiet for å ha vist unnfallenhet mot problemet.
May om PA
Nylig besluttet Storbritannia å fryse en del av bistanden som landet gir til de palestinske selvstyremyndighetene. Det skjer i påvente av en gransking etter flere påstander om at PA betaler lønn til dømte palestinske terrorister.
May lovet at ingen av de britiske skattebetalernes penger skal brukes til å betale terrorister eller deres familier, og at hvert pund av bistanden må være «brukt på riktig sted og på riktig måte”.
Hun sa at Storbritannia vil tildele større midler til prosjekter som fremmer fredelig sameksistens mellom israelere og palestinskere.
Når det gjelder fredsprosessen, sa May at måten å oppnå en tostatsløsning er for de to partene å sammen sette seg ned, uten forhåndsbetingelser.
Denne artikkelen er basert på Times of Israel sin omtale av saken.
