Tre av fire av arabiske israelere mener at Israel ikke har rett til å definere seg selv som en jødisk stat. Det kommer fram i en meningsmåling som ble publisert på mandag, ifølge Times of Israel. De fleste arabiske land – om ikke alle – definerer seg som arabiske og muslimske.
Den såkalte «Fredsindeksen» som jevnlig blir presentert av Israel Democracy Institute viser også at størstedelen av jødiske israelere (52,5 %) mener at «de som ikke er villige til å bekrefte at Israel er jødenes nasjonalstat, bør miste stemmeretten».
Selv om mer enn 76 prosent av araberne avviser Israels rett til å definere seg som en jødisk stat, beskriver rundt 60 prosent av araberne deres personlige situasjon som «god» eller «veldig god». Rundt 55 % svarer at de er «stolte statsborgere» av staten Israel, ifølge meningsmålingen.
Derimot uttrykker rundt 86 % jødiske israelere at de er stolte statsborgere, mens 78 % er tilfreds med sin personlige situasjon.
– Det er ingen motsigelse mellom de to, sier professor Tamar Hermann, som står bak studien om arabere i Israels holdning til staten og deres personlige situasjon.
– Personlig tilfredshet er ikke direkte påvirket av regjeringen. Det at de avviser den jødiske staten, kommer av at de palestinske myndighetene ser på jødedom som en religion, ikke som en nasjon, påpeker Hermann.
Undersøkelsen avslører et anspent og komplekst bilde av forholdet mellom jøder og arabere.
De fleste (56 %) jødiske israelere sier at arabisk-israelere ikke utgjør en sikkerhetstrussel, men 72 % mener at spørsmål knyttet til fred og sikkerhet kun bør bli håndtert av jøder.
I tillegg hevder 53 % av jødiske israelere at arabere i Israel blir diskriminert, men nesten halvparten mener at regjeringen burde gi mer finansiering til jødiske institutter enn til arabiske institutter. Det er også mange (59 %) som ikke ønsker at arabiske politiske partier blir en del av koalisjonen eller blir regjeringsmedlemmer.
På den andre siden er 72 % av arabere i Israel for å være en del av regjeringen og at arabisk-israelere tjener i regjeringen. Selv om individuelle muslimske og drusiske lovgivere har vært med i israelske koalisjoner, har ingen arabiske partier sittet i regjering.
På et personlig nivå er både arabere og jøder imot ekteskap utenfor deres egne religiøse grupper. Samtidig er begge gruppene åpne til å ha relasjoner til den andre siden, som naboer, medarbeidere og venner.
– Flere arabere enn jøder er villige til å ta del i slike forhold – dette er en velkjent situasjon blant minioriteter vis- à-vis majoriteten i et samfunn, skriver Hermann i rapporten.
– Dette er svært oppmuntrende, særlig i lys av seriøse anklager om at det israelske samfunnet, spesielt blant jøder, er plaget av rasisme, påpeker professoren.
Ifølge Fredsindeksen viser anklager om at Israels demokrati er i forfall seg å være «overdrevet». Likevel oppfordrer forfatterne av rapporten til forbedringer på forskjellige områder, deriblant pressefrihet, borgerrettigheter og politisk stabilitet. Det kommer fram i målingen at tilliten til institusjoner som Knesset, mediene og politiske parti stuper. Dette gjelder både jøder og arabere.
Israels forsvar har det høyeste tillitsnivået blant jøder (90 %). Derimot er det kun 32 % arabere som stoler på IDF. 51,8 % av araberne har tillit til Høyesteretten. Dette er den institusjonen de har høyest tillit til.
Tillit til Høyesterett blant jøder har gått ned fra 62 prosent til 56 prosent.
Offentlig tillit til Knesset, regjeringen, mediene og politiske partier har gått ned blant begge gruppene.
I studien som sammenligner demokratier, kom det fram at «Israel oppfyller de grunnleggende kravene til et demokrati, men står også overfor vanskelige og betydelige problemer.»
– Når det gjelder rettigheter og friheter, som er grunnfjellet i demokratiet, er det rom for forbedring. De siste årene har pressefriheten gått ned. Dette er bekymringsfullt på grunn av pressens viktige rolle som mekler mellom forskjellige grupper, i tillegg til å kunne gjøre den politiske og sosiale situasjonen tilgjengelig til offentligheten. Nivået for borgerrettigheter, deriblant ytringsfrihet, religionsfrihet, likhet for loven og personlig sikkerhet, er lav i forhold til etablerte demokratier, heter det i rapporten.
– På tross av landets mange problemer som karakteriserer den israelske statsformen, viser internasjonale indikatorer at Israel er et stabilt demokratisk land, avslutter rapporten.
Meningsmålingen er basert på 1531 telefonintervjuer mellom 1. og 24. mai 2016.
