Mark Steyn er skrivende redaktør for Hollinger Inc., som eier Jerusalem Post og en rekke aviser i Storbritannia, USA og Canada. Steyn hører til på høyresiden i Amerika. Det følgende er, fritt gjengitt, noen hovedpunkter fra hans artikkel UN fetish i Jerusalem Post 19. mai 200.
Steyn skriver at da han var i Irak, la han merke til manglende kroppsdeler. Arbeidsfolk kan miste en finger eller flere i ulykker i Vesten også. Men det er sjeldnere med ulykker som gjør at man mister ører og tunger, slik han så på en rekke mennesker i Irak
Det dreide seg om resultatet av tortu.
På den bakgrunnen klarer han ikke å hisse seg så veldig opp over det som er skjedd i Abu Ghraib-fengslet [slik det var kommet fram da han skrev artikkelen]. Det gjør ikke de fleste irakere heller. Representanter for shia-muslimer og kurdere, som utgjør fire femdeler av befolkningen i Irak, har nesten ikke sagt et ord, skriver Stey.
Et stort antall journalister er ute for å bevise at irakerne har det dårligere enn under Saddam. Til å begynne med klaget de på manglende drikkevann
Da det kom fram at mengden med tilgjengelig drikkevann er doblet siden Saddams tid, og bevilgningene til helsestell 25-doblet, måtte de stanse den typen angre.
Men nå kommer bildene som manna fra himmelen: Bush er en like stor torturist som Saddam! Men irakerne vet bedre enn å tro på den slags, mener Steyn. Riktignok ville nok ingen journalist like en slik fornedring som bildene fangene har vært utsatt for [og som vi tar sterk avstand fra]. Men de ville foretrekke det uten å blunke hvis alternativet var de "gamle" metodene i Irak: Bli kastet ut av en fire-etasjes bygning, få fingrene kuttet av en etter en, bli kastrert uten bedøvelse eller få hodet skåret av mens mennene omkring synger "Gratulerer med dagen, Saddam"
Det finnes videoer og fotografisk materiale av alt dette utført på arabere og kurdere, skriver Steyn. Vi må skille mellom det som er ille og det som er verr.
FN Blir det bedre for irakerne hvis FN overtar, slik mange ønsker? Det er ikke sikkert at det blir mindre seksuelle overgrep av det, i hvert fall. I Eritrea har regjeringen nylig beskyldt FN-utsendingene for blant annet pedofili. I Kambodsja bidro FN-tropper til en eksplosjon i barneprostitusjon og AIDS. Amnesty International har meldt at under FN-styret i Kosovo er sex-handelen sterkt utvidet. Jenter ned til 11 år er lokket fra Moldova og Bulgaria for å gjøre tjeneste for de internasjonale fredsbevarern.
I Bosnia var det nesten ikke sex-slaver før FN dukket opp i 1995. Nå er der hundrevis av bordeller med mindreårige jenter som lever som fanger. I Redd Barnas rapport fra 2002 står det om hvordan FN dysset ned sex-for-mat-skandalen i Vest-Afrika. Fredsbevarere forlangte seksuelle tjenester fra barn som bytte for kjeks og annen mat. Nå tenker du kanskje: Jeg må vel ha vært på ferie mens avisene slo disse skandalene stort opp, slik de gjør nå med de amerikanske skandalene, skriver Stey.
Steyns konklusjon er: Tross sine mangler og sin ufullkommenhet er den amerikansk-britiske invasjonen god for Irak, fordi alternativet (Saddam) var verre, og erfaringen tilsier at FN som alternativ også lett kan bli verr.
Så langt Steyn. Forhåpentligvis klarer irakerne etter hvert å få til et samfunn som i hvert fall er bedre enn det som var. La oss til slutt minne om at det amerikanske samfunnet nå selv rydder opp i overgrep amerikanere har gjor.
